Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur. | Historiei planen: Soge | 1940 s. 83 NB |
«eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),» | Norsk | 1954 s. 50 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 101 NB |
| Alle 12 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket. | Norsk | 1992 s. 298 NB |
2. MÅL … samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel | Norsk | 1992 s. 175 NB | ||
| Alle 108 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. | Norsk | s. 17 NB |
«I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.» | Norsk | s. 11 NB | ||
| Alle 26 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive - lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. | Norsk | s. 121 NB |
| Alle 3 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater
- R94 – språklige minoriteter 2 sitater
- R94 – samiske planer 19 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 2 sitater
- LK06 – samiske planer 8 sitater
- R76 – samiske planer 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Deres Exempel synes ogsaa at have virket paa deres Omgivelser og i det mindste blandt Høvdingerne vakt ei blot Sands for Romanlæsning, men gi for» s. 136
Vis omtaler
- «Det oldsvenske Sprogs Literatur kan i Værd paa langt nær ikke maale sig med den oldnorske. De betydeligste Verker er Lovene, Birgittinernes religiøse Skrifter, Riddersa» 1874 s. 60
- «De fleste Sagaer optegnedes i denne Periode.» 1877 s. 43
Vis omtaler
- «Den nationale folkedigtning blev samlet af kyndige forskere og skjænket den norske almenhed til eie.» s. 41
Vis omtaler
- «I Danmark og Sverik hadde dei teket til aa dikta visur etter tysk mynster. Derfraa kom denné visediktingi til Norig og derfraa til lIsland.» s. 133
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 2 omtaler
Vis omtaler
- «Islandsk og norsk digtning.» 1900 s. 45
- «Lærde mænd mener, at nordmændene i Irland har digtet fleré af Eddadigtene (Rigs Sagn), der kanske er den største aandelige skat, som vore forfædre har» 1902 s. 10
Vis omtaler
- «Eit sjømannssamlag sender prestar til sjømenner i framande hamnar» s. 87
Vis omtaler
- «Vergeland heldt fram at nordmennerne ikkje kunde vera tente med eit bokmaal som berre i namnet var norsk;» s. 85