Læreplanatlas

Kart emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Derefter fremvises og forklares Norges Kart, hvorunder Børnene gjøres bekjendte med Landets Grændser, Størrelse og naturlige Hoveddele.

Samfunnsfags. 6 NB

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Hvis han har Evne dertil, vil det være særdeles hensigtsmæssigt, at han paa Vægtavlen optegner et Rids med Omegnens Gaarde, Bække, Vand, Aaser m. m.; derved ville Børnene bedst vinde en Forestilling om, hvorledes Dele af Jorden kunne afbildes paa et Landkart.

Samfunnsfags. 6 NB

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Som Læremiddel benyttes dels de herhen hørende Afsnit af Læsebogen, dels særskilte mindre Lærebøger, som maatte være forhaanden, men først og fremst kommer det an paa, at Læreren er istand til ved mundtlig Skildring og Fortælling samt ved Benyttelse af Karter, Tegninger og andre Anskuelsesmidler, som Skolen maatte besidde, at vække Børnene til livlig Deltagelse i denne Undervisning.

Samfunnsfags. 5 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Oppøving i å skjøna kart Innøving av dei geografiske nemningane: Fjell, dal, slette, — bekk, elv, foss, — tjørn, vatn, innsjø, — fjord, vik, halvøy, øy. Borna får laga grunnrit av klasseromet, skulehuset og skulegarden. Målstokk.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden …

Historie1948 s. 91 NB

II. Minstekrav.

De skal i samband med dette få noe kjennskap til bruken av kart.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1957 s. 63 NB
Alle 27 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

Samfunnsfag1980 s. 211 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.

Historie1986 s. 123 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

- trene seg i å bruke kart, slik at dei kan bli fortrulege med dei geografiske hovuddraga i sin eigen kommune, sitt eige fylke, gran- nefylka og sitt eige land

Samfunnsfags. 181 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster. Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen. Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår. Elevane skal lære å bruke kart og gjerne nytte informasjonsteknologi der det er til praktisk hjelp.

Samfunnsfags. 181 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- øve seg i å bruke kart for å lokalisere viktige fjellområde, elvar, land og byar i Norden og andre regionar i Europa.

Samfunnsfags. 182 NB
Alle 7 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet

Andre fags. 154 NB

Kompetansemål › Samfunnsgeografiske verktøy og metoder

- lese, tolke og anvende de viktigste typene analoge og digitale kart og gjøre samfunnsgeografiske kartanalyser

SamfunnsfagKompetansemål Udir

Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling

Andre fags. 62 NB
Alle 13 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap

Samfunnsfag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål

Samfunnsfags. 6 Udir
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges, Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1872 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Det Kart over det gamle Norge, der ledsager Bogen» s. IV
    • «Discipelen vil selv med Lethed efter Lærerens Anvisning kunne belægge det med Farver.» s. IV
    • «Det Kart over det gamle Norge, der ledsager Bogen, er det, der medfulgte Keysers Norges Historie.» s. IV
  2. Fortællinger af Norges Historie 1877 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Jarlen maatte romme, og hans Træl Kart var med ham.» s. 12
    • «Kart over det gamle Norge» s. 49
  3. Norges, Sveriges og Danmarks Historie : for middelskolen og gymnasierne 1887 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Med et kart over Norge i middelalderen.» side
  4. Norges historie i fortællinger for skolen og hjemmet 1888 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «et Kart over det gamle Norge» s. 101
    • «et Kart over det gamle'Norge.» s. 104
  5. Norges, Sveriges og Danmarks historie for middelskolen 1888 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «De historiske karter,» side
    • «Kart over Fredrikstén 1716 18 (samtidigt).» s. 127
  6. Lærebog i historie : verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie 1899 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «3. Kart til ,Middelalderen* og ,,Den nyere tid*.» s. 351
    • «Kart til «Oldtiden».» s. 349
    • ««Middelalderen» og ,Den nyere tid*.» s. 350
  7. Norges historie for folkeskolen 1928 1 omtale
    Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner