Grammatikkundervisning emne

III. Det mundtlige foredrag.

Til bøiningseksemplene i begynderboken føies de nødvendige grammatiske supplementer.

III. Det mundtlige foredrag.

Grammatik. Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogforhold.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse). Substantiv og verbum (fortsatte øvinger). Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn. Hoved- og bisetninger: Sikkerhet i å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig …

3. Grammatikk.

Repetisjon av ordklasser med bøiningsformer. Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før. De forskjellige setningsleddene. Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger. 7. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før. Oplesning.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med. Man kan også benytte eksempler som lages under undervisningen, og som da kan skrives op på veggtavlen, eller eksempler fra de skriftlige arbeider.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen).

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider).

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Det må legges vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En arbeider særlig med setningslæren, og tar med det viktigste om bindeordene.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på hva det kommer av, hvordan det bøyes, og at det blir sammenliknet med ord i samme familie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha, og under punkt 3.2.3. blir det kravd at elevane skal gå gjennom ei enkel språklære.

SPRÅKLÆRE

Elevene må lære begrepene fra norsk grammatikk før de møter dem i fremmedspråk (se nedenfor), men en mer omfattende, systematisk framstilling av grammatikk hører hjemme på ungdomstrinnet.