Globalt perspektiv emne

III. Rettleiing.

3. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer ber i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annetvis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme osv.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kort repetisjon av steinalder-f orhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

b) Organisasjoner hjemme og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… klær, penger, fritid, lek, skolegang, kommunikasjoner, arbeidsforhold. Eldre mennesker på besøk. Utstilling av gamle ting og bilder i klasserommet. Intervju. Verdensrom og værlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Tåke. Skyer. Lyn og torden. Vind. Vannets kretsløp. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer fra fjerne land. Fremmede planter og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, sagn fra andre land.

LÆRESTOFF

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke ses utelukkende fra europeisk synsvinkel.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

LÆRESTOFF

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

D. Hydrologi

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses .

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplanet og føres videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balan­se mellom lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne …

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene.

Føremål

Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige for den globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden.

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Sentralt innhold skal ses i lys av det lokale til det globale, og urfolks og minoriteters perspektiv.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv