Læreplanatlas

Dramatisering emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 …

✓
Norsks. 61 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og der det er tydeleg stans. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. Utfyllande lesing : Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga. 3. Rettskriving: E — æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o — u, stutt …

✓
Norsk
s. 64 NB · 1939
s. 55 NB · 1947
«Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.»
Historiei planen: Soges. 96 NB · 1947
Alle 70 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det stoffet som er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

Norsk
s. 30 NB · 1959
s. 26 NB · 1950

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.

Historie
s. 75 NB · 1959
s. 67 NB · 1950
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR
s. 80 NB · 1966
s. 88 NB · 1960

IX. Plan for g. skoleår.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o.

Historiei planen: Samfunnsfags. 160 NB · 1966

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

81 G VII Særoppgaver. Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor området litteratur. Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅRs. 81 NB · 1966
Alle 13 sitater
1964Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › Skriftlige øvinger

Stilskrivingen kan av og til erstattes med andre former for skriftlige arbeid: referatoppgaver, sammendragingsoppgaver, innlegg i klasseavis, diskusjonsinnlegg, dramatisering av prosatekst, omskriving av dikt til prosa, utarbeiding av søknader, brev, meldinger, rapporter.

Norskskann 26 Kilde

FЕANSK › Skriftlig prøve

Det kan være spørsmåls- konkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller drama- tisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.

Historieskann 117 Kilde
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Han bør gi ideer og motiver ved hjelp av gjenstander, bilder, ord, lyd og rytme, men han bør selv tre i bakgrunnen etter hvert som elevene frigjør seg.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1.–3. klassetrinn)1.-3. Klassetrinns. 93 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 226 NB
Alle 27 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Dramatisering»
Norsks. 19 (utledet) NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming
s. 97 NB · 1974
s. 97 NB · 1980

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å få arbeidet i gang.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB
Alle 48 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

NorskEmneliste for 1. årssteget
s. 18 NB · 1992
s. 19 NB · 1976

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie

Norsks. 100 NB · 1985
Alle 12 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

Norsks. 118 NB · 1986

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

Histories. 196 NB · 1986

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

Norsks. 120 NB · 1986
Alle 51 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Norsks. 131 NB · 1991
Alle 25 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

Norsks. 9 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Feil! Fant ikke referansekilden. oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset. Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med …

Norsks. 16 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være drama og kulturarv, drama og kommunikasjon, drama og holdningsskapende arbeid, drama og skapende arbeid og drama som en måte å lære på.

Norsks. 301 NB
Alle 16 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster

✓
Norsk

Kompetansemål › Muntlige tekster

- samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler

NorskEtter 4. årstrinn

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Muntlig kommunikasjon

- samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

NorskKompetansemål etter 10. årstrinns. NOR1-05#kompetansemaal-KMS946 Udir · 2013
Alle 12 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

Norsks. 6 Udir · 2026
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «deres skuespil opføres paa udlandets teatre.» s. 120

Beslektet