Athen sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sieilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. f perserkrig og den korinthiske … | Historie | 1903 s. 43 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … for landets historie. Den heroiske tid. Vandringerne. Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. … | Historie | 1903 s. 43 NB | ||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | 2. Hellas. … dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringene. Homer. Samfundsforhold. Religion. Hellas’s politiske utvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Korint. Aten før Solon. Drakon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Teben. Græske kolonier. Den hellenske enhet. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Temistokles og Aristides. Xerxes’s tog. Det attiske sjøforbund. … | Historie | s. 95 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.» | Historie | |
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Ein kan velje mellom to alternativ: A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomålderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Åndslivet på 1700-talet. | Historie | |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Aten, Roma under borgerkrigene, det gamle Kina, arabernes» | Samfunnsfag | s. 105 (utledet) NB |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår … og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes Kreta og Athen og filosofar som Sokrates og Platon, frå Romarriket kjende personar som Cæsar og Cicero, og hendingar som vulkanutbrotet i Pompeii. Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet … | Samfunnsfag | s. 181 NB |
I lærebøkene
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 28 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 28 omtaler.
- «Athen» s. 98
- «og anlæg en By paa det Sted, hvor den lægger sige. I Phokis mødte han den første Ko paa sin Vei; han fulgte den til» s. 103
- «Til disse hørte de fleste Helte, som paa den Tid levede i Grækenland, Amphiaraos, Admetos, Kastor og Polydeukes (Pollux), Peleus, Telamon, Neleus, Meleagros, Tydeus, Theseus,» s. 114
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 3 omtaler
Vis omtaler
- «De mægtigste var Sparta paa Peloponnés (nu Mora) og Athén i Mellemgrækenland.» s. 8
- «Athenerne havde færre folk; men deres anfører Miltiades vandt alligevel en stor seier over perserne ved Mårathon (nær Athen), 490 f. Kr.» s. 10
- «I Athen fik en saadan seierherre en præmie af statskassen og livsvarig pension.» s. 15