Plan og læremidler

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforstå- ing på det 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-; tema-, genre- eller forfattarstudiet ut med ei innføring i filmkunnskap og filmforståing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Eit anna alternativ til periode-, genre- eller forfattarstudiet er nemnt under det 3. årssteget, 111. Språkkunnskap, pkt. 3.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Kravet til objektivitet må likevel ikkje hindre at ein kan arbeide med kontroversielt stoff eller med stoff som gjev uttrykk for eit bestemt syn på ei sak.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og yrkesvala hos elevane.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff. Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

I utvalget av arbeidsstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforståing på 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-, tema-, genre- eller forfattarstudiet ut med ei innføring i filmkunnskap eller filmforståing.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen. De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgåver og drøfting av problemer.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, dvs. bøker som inneholder alt det en venter at elevene skal kunne.

HJELPEMIDLER

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne, I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er dagsaktuelle,og som engasjerer elevene.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tida etter 1918 kan med fordel framstilles i egne hefter av praktiske grunner: De skal brukes separat 2. år, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart, et fyldig bildemateriale og register.

HJELPEMIDLER

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek.

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: — Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha - eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur pa både hovudmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker i språkopplæringa. Dersom elevane ikkje har ordlister, bør skolen ha eit klassesett av ei godkjend ordliste. Elevane bør ha høve til å bruke eit leksikon. Av tekniske hjelpemiddel bør skolen ha: Bandspelar, platespelar, radio, skriveprosjektør (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar og fjernsyn.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit utval av innlesen skjønnlitteratur (og poesi) på lydband eller grammofonplater — klassesett med nyare tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet — eit utval av nyare bransjetidsskrift

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det bør dessutan vere høve til å kopiere tekstar og bilete.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- enkeltbind av nyere norsk litteratur

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på kassettar eller plater

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur i begge norske målfor mer

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil arbeidsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på nynorsk og bokmål

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen › 6. HJELPEMIDLER

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsninger av arbeidsoppgåver.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god tek nisk kvalitet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga bør skolen ha: — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur — eit utval av lydband/kassettar med blant anna høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur, både på hovedmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Høvelege skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydband.

Del 3 a › 5. VURDERING

124 6. HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv. — artikler fra tidsskrifter o.l.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

I dette leddet finn ein såleis ein vesentleg del av det felles kunnskapsstoffet i den vidaregåande skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Under sin analyse av lærestoffet i et fag vil læreren trolig finne at alle elevene må gjennom en del av stoffet.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Fagplanane skil derfor mellom stoff og arbeidsoppgåver som bør vere felles for alle elevar som tek vedkomande fag og kurseining, og stoff og emne til val.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Kanskje bør også arbeidet med dette grunnpensumet skje på en bestemt måte.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I fagplanane er det gjort greie for kva som skal vere felles lærestoff for alle elevane.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Utviding av kjennskapen til og forståinga for dei kristne grunnverdiane, vår nasjonale kulturarv, dei demokratiske ideane og vitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa skolen skal gje og elles i all verksemda til skolen.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.