Plan og læremidler

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av lydband/kassettar med bl.a. høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur i begge dei norske målformene

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett — leksika og andre oppslagsbøker — nyare norsk litteratur i enkeltband i skolebiblioteket

Del 3 a › 5. VURDERING

124 6. HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv. — artikler fra tidsskrifter o.l.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- høvelege skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydband/kassettar

– klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar, og høve til å kopiere tekstar og …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- abonnement på aviser, ukeblad og fagblad knyttet til studieretningen.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- klassesett med norsk skjønnlitteratur, f.eks. litteratur om forholdene på Nordkalotten, populærlitteratur, kjønnsroller, diskriminering og humor

HJELPEMIDLER

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil undervisningsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- dialekt By- og bygdebøker, gards- og ættesoger Skriftlige kilder ellers som brev, dagbøker, protokoller, lagsbøker, aviser, biografier, skifte, skjøte, folketellingslister. Kart og bilder Utenfor skolen er det selvsagt med et godt samarbeid med det lokale museet, eventuelt også private samlinger og kommunale og private arkiv. Dessuten bør en trekke inn «ressurspersoner», folk som sitter inne med verdifull tradisjon og/eller …

EMNEPLAN

Før innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- ei høveleg litteraturhistorie

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det må ikkje vere vanskar med å kopiere klassesett av stoff til bruk i undervisninga.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av lydband/kassettar med bl.a. høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta utval av innlesen skjønnlitteratur (også poesi) på lydband eller grammofonplater klassesett med nyare tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet eit utval av nyare bransjetidsskrift sakprosastoff i klassesett leksika og andre oppslagsbøker nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve: › 6. HJELPEMIDLER

- klassesett med tidsskrifter som er aktuelle for studieretningen

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett med nyare tidsskrifter som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet eit utval av nyare bransjetidsskrifter sakprosastoff i klassesett leksika og andre oppslagsboker

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit utval av nyare bransjetidsskrift

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

HJELPEMIDLER

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur, og av ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

I tillegg må elevane ha tilgjenge til supplerende materiale, som aviser, tidsskrift, oppslagsverk og oppdaterte statistiske publikasjonar. Dette føreset eit godt utbygd og drive skolebibliotek.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Den bor videre være forsynt med utdrag av kilder, kart. et fyldig bildemateriale og register.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bor være utformet med sikte på at de også skal brukes som studieboker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

Dette leddet beskriver således blant annet en vesentlig del av det felles kunnskapsstoffet i den videregående skolen.

I) Kulturlivet

For haustkurset gjeld: Vel a) og minst eitt av emna d), e), f), g), h) eller i) For vårkurset gjeld: Vel b) og c) og minst eitt av emna j)-p).

B. TILVALSSTOFF

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Det er derfor viktig at tekstene som velges, interesserer elevene og ikke er for vanskelige.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det er ein føresetnad at alle skal lese tilvalsstoff av eit visst omfang.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein vel tekstar, er det viktig å vere klar over at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt.

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: - Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

Ca. 90 % av arbeidsstoffet i kvart av årskursa skal vere kjernestoff. Dei resterande 10 % skal vere tilvalsstoff.