Plan og læremidler

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I tillegg til dette skal elevene lese ca. 100 sider sakprosa med emne fra ulike sider av yrkeslivet. — Mens en i 7. skoleår samlet seg om hovednæringene, skal en dette året velge ut stoff som mer direkte peker inn mot spesielle yrker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form at det passer for barn i ungdomsalderen.

Læreren velger lesestykker for elevene ut fra sitt kjennskap til deres prestasjonsevne og interesselegning.

NORSK › Lesning.

En kan nevne motiv som: forholdet mellom barn og voksne, lærer og elev, fattig og rik. by og land; en kan følge det religiøse problem, et politisk eller moralsk problem gjennom noen bøker, eller en kan ta for seg et yrke eller en landsdel.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli åfå elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lista må være så omfattende at læreren får høve til å foreta et utvalg.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

— Andre bøker som forutsettes å interessere ungdom, kan gjennomgås på samme måte av enkeltelever eller grupper.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det kan også bli tale om to ulike bøker: én historisk lesebok med bred, levende fortelling og episk flyt, og én lærebok med knappe, konsise fakta som skal huskes.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I grunnskolen er det rimelig å ha en felles lærebok for historie og samfunnskunnskap som inneholder det nødvendige stoff for 4., 5. og 6. skoleår.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Bare det stoffet som kommer direkte inn under de kravene planen fører opp, skal være gjenstand for innprenting (standpunktprøver vil klargjøre dette bedre).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

2. å lese høyt fra og samtale om stoff fra et pensum på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Samtidig vil en slik ordning gjøre det lettere å integrere det lærestoffet som naturlig faller inn i en sammenheng.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere etter klassetrinn og etter emnets art.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Videre bør en også ta med andre oppgaver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. likn.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i samfunnskunnskap bør her utgjøre ca. 1 / 4 av boka.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Etter hvert lesestykke skal det være en fyldig liste av spørsmål og oppgaver.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De bør også gi plass for anekdotestoff og tidsskisser.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

All den hjelp en trenger i språkopplæringen bør være samlet i ett bind, som bør inneholde:

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… av bl. a. følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Eksempler på faglitteratur der en kan finne tilleggsstoff til Plan 2: 1. Emil Redse: Alkoholspørsmålet. (7., 8. og 9. skoleår.) 2.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Listen bør ellers suppleres med flere boktitler etter hvert som det kommer ut passende bøker på dette området.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… Svensk og dansk lesning. Dette bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med. Det må gis fyldige ordforklaringer. Arbeidshefter til lesebøkene. Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker. Spørsmålene må være utarbeidd slik …

I samsvar med leseplaner og metodiske anvisninger som er gitt foran, foreslår en disse bøkene for undervisningen i norsk i ungdomsskolen:

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det skal være oppslagsbøker og enklere fagbøker som høver til alderstrinnet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Det bør være tre bind, hvert bind på ca. 250 —300 sider.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

På skolen må det være et klassesett av historiske atlas.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

… (7., 8. og 9. klasse.) 10. Johan Bjørge: Arbeidsliv og samfunnsliv. Norsk lesebok for fag- skoler. 11. Bjørge og Coward: Lesebok for framhaldsskolen. I og II 12. Mimi Sverdrup Lunden: De frigjorte hender. Dette er bare noen eksempler. Det finnes flere. Listen bør ellers suppleres med flere boktitler etter hvert som det kommer ut passende bøker på dette området. Eksempler …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Skolebiblioteket bør inneholde et utvalg ungdomslitteratur og klassikerne våre.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

IV. Plan 1.

— Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3.