Plan og læremidler

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Etter hvert lesestykke skal det være en fyldig liste av spørsmål og oppgåver.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For elever med mindre timetall kan det bli tale om både lesebok og lærebok, som nevnt for barneskolen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområdene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

En bruker enten lærebok som for opplegg 1 eller En velger emner med tanke på å koordinere med historie etter opplegg 2.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet bør da deles opp i høvelige lesestykker, som hvert skal danne avrundede framstillinger av et emne.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker i samfunnsfagene i barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Dersom en ikke får egen lesebok for historie og geografi, bør framstillingen i lærebøkene være bred og fyldig, slik at den kan tjene til å gi levende forestillinger samtidig som den kan gi eksakte kunnskaper.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker 1 samfunnsfagene 1 barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Videre bør en også ta med andre oppgåver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. 1.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lærebøker bør også inneholde korte resyméer og oversikter over lærestoffet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lærebøkene bør også inneholde korte resymeer og oversikter over lærestoffet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

(Inntil videre må en benytte de lærebøker som er godkjent for de tilsvarende trinn i folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen.) B.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i lærebøkene skal i vesentlig grad tjene som arbeidsstoff.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De episke elementer i læreboka bør stimulere lærere og elever til å dyrke fortelle-kunsten.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I ungdomsskolen bør det være en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Stoffet i læreboka må derfor behandles nokså elastisk.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

(Inntil videre må en nytte de lærebøker som er godkjent for de tilsvarende trinn i folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen.)

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med viktige yrkesområder.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

IV. Arbeidsplan. › Språklære.

64 Det gjelder her å utnytte de muligheter som ligger i blant annet gruppeundervisning, bruk av ulike leseverk og variert tilleggslesning, særlig tilrettelagte skriftlige øvinger med stigende vanskegrad, spesielle opplegg for enkeltelever osv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En bør ta sikte på at klassen ved årets slutt minst har gjennomarbeidd det som i en godkjent lærebok for linjedelt ungdomsskole settes som minstekrav.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Det vil være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets næringsliv og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområder.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi.

Gjengi innholdet i en bok om a) samer, b) eskimoer, c) negrer i Afrika, d) negrer i Amerika.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Klassesett av romaner og skuespill. Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson; Arne, En fallitt, Fiskerjenten, En hanske.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En kan tenke seg at det enten legges opp et bind for hvert trinn, eller at de tre bind ordnes systematisk etter hovedtema, slik: 1.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør i alt vesentlig inneholde enkelt saklig orienterende stoff om arbeidsliv og samfunnsliv, med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og de voksnes verden.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Et godt elevbibliotek og egnet arbeidsplass er nødvendig om denne arbeidsformen skal lykkes.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde enkle utgreiinger om ungdomstidens problemer (personlære).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Derfor skal elevene ha adgang til leksika og oppslagsbøker.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med. Det må gis fyldige ordforklaringer. Arbeidshefter til lesebøkene. Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker. Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind. Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet. Bindet utstyres med merknader og enkle arbeidsoppgaver. 2. Ungdom og samfunn. Dette bindet bør i alt vesentlig inneholde enkelt saklig orienterende stoff om arbeidsliv og samfunnsliv, med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og …

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det kan også bli tale om to ulike bøker: én historisk lesebok med bred, levende fortelling og episk flyt, og én lærebok med knappe, konsise fakta som skal huskes.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

Alle kursene krever at klassene har adgang til å bruke de ulike leseverk og språklærer for realskole og gymnas, at en del klassesett med verdifull

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

Elever som har store vansker med lesingen, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.