Plan og læremidler emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

Der vil alltid være noen forskjell i opfatningen av hvor meget man kan rekke å lese kursorisk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet f ra, dersom boka passer for alderstrinet.

11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på.

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

klasse.) 10. Johan Bjørge: Arbeidsliv og samfunnsliv. Norsk lesebok for fag- skoler.

Lesning.

Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene.

LÆREMIDLER

Det blir da en viktig oppgave for læreren å finne stoff som passer til de forskjellige emner, og å skaffe det til veie for elevene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

I OG PÅ HAVET

I geografi bøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har på kyst- og havneforholdene forskjellige steder.

EMNEPLAN

Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

HJELPEMIDLER

48 Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek, Tekniske hjelpemidler som: lydbåndspiller, platespiller, overheadprojektor, filmapparat, dias fremviser og mulighet for kopiering av tekster og bilder.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Skolen trenger geografisk, historisk og annet samfunnsfaglig litteratur, kart, atlas, globus, statistiske publikasjoner, plansjer, flanellograf m.v.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Læremidler

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også faglitteratur, og passende bildestoff.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Et godt utbygd skolebibliotek og et variert utvalg av læremidler er viktig for undervisningen i samfunnsfag.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Forslag til områder for utforming av hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden.

Om faget › Kjerneelementer › Utforsking og geografiske metoder

Elevene skal kunne utforske, gjennomføre undersøkelser og være aktivt skapende, med utgangspunkt i nærmiljøet sitt, for å utvikle geografisk forståelse.

Formålet med opplæringen › 3. Prinsipper for skolens praksis

Lærerprofesjonen må derfor vurdere sin pedagogiske praksis for å møte enkeltelever og elevgrupper best mulig.