Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Her spør ein etter kva sendaren ønskjer å oppnå med det som blir sagt, skrive eller vist fram, og drøftar kva verknad bodskapen får på mottakaren.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Etter kvart må dei få hjelp til å sjå nærare på verdimønster og språk i bøker og andre tekstar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… elevane — innsyn i kva plass media har i samfunnet, korleis media påverkar samfunnsutviklinga og pregar dagleglivet til den einskilde, — hjelp til å tolka bodskap og vurdera verkemiddel, til å skilja mellom bilete av røyndommen og røyndommen sjølv, — hjelp til å orientera seg og velja frå eit aukande medietilbod, — bruka media i ulike samanhengar, — bruka edb …

KAPITTEL 7 › MEDIA

På høgare klassesteg legg ein særleg vekt på korleis bilete uttrykkjer og påverkar haldningar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

På den måten kan informasjonen bli ufullstendig, og elevane må få sjå og vurdera døme på dette.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Dei må og bli merksame på at media — kanskje særleg i film, reklame og triviallitteratur — kan formidla verdiar som ikkje samsvarer med måla for arbeidet i skulen.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Elevane må få høve til å snakka om eigne medieopplevingar med ein vaksen, og få hjelp til å etterprøva dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Mediene som språklig maktfaktor med hensyn til den relative bruk av samisk og norsk i massemediene, skal vektlegges.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Det er viktig at elevene arbeider aktivt med å forstå hvordan mediene påvirker holdninger til språk.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

På sjølvstendig grunnlag må elevane få seia kva dei liker og ikkje liker og grunngje dette.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

I emnet Kommunikasjon, uttrykksformer og media er det lagt stor vekt på skapande aktivitet og på å utvikla sjølvstendige og kritiske haldningar hos elevane.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å læra om seg sjølv: Ansvar for eiga utvikling og læring. Kritisk vurdering Likestilling mellom kjønna.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få øving i kritisk av samfunnsforhold som de er opptatt av og som har innvirkning på deres livssituasjon.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering, vurdering og løsning av problemer: Utforme problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og treffe valg.

KAPITTEL 16 › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

En må hjelpe elevene til å utvikle en kritisk og vurderende holdning til informasjonsstrømmen og påvirkningskreftene, og overfor virkningene for enkeltmennesker og for vår lokale og nasjonale kultur.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Litteratur er eit omfattande hovudemne som grip inn i dei fleste andre emna og har nær samanheng med andre fag og aktivitetar i skulen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Fagplanen for norsk som andrespråk har sterkere vekt på integrering med andre fag, og den har mindre vekt på kreative ferdigheter, enn fagplanen i norsk for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 12 › EMNER

De praktiske språkferdighetene må elevene utvikle i arbeid med spesielle emner. Emnene hentes fra annen fagundervisning på samme klassetrinn.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

I praktisk undervisning kan ein kombinera stoff frå fleire hovudemne og frå andre fag.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG

Spørsmål om heim og familie må sjåast i samanheng med heimkunnskap.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeida tverrfagleg med dette hovudemnet.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Dette kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg (jf. kap. 2).

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Delemner om familiens rolle og oppgaver bør sees i sammenheng med hovedemner og delemner i heimkunnskap.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Arbeidet skal videreføre hovedemnet om samefolket i orienteringsfaget på barnetrinnet.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

185 Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Innenfor hver region bør viktige geografiske og historiske særtrekk og aktuelle samfunnsforhold sees i sammenheng.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Difor må elevane etter kvart få hjelp til å velja kva dei vil sjå og lesa, og få høve til å snakka med vaksne om det dei har sett og lese.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Elevane må få høve til å snakka om eigne medieopplevingar med ein vaksen, og få hjelp til å etterprøva dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… på det som ligg bak mediebodskapen. Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre. Dataspråk: Elevane må få syn for kva som er mogleg og ikkje mogleg innanfor informasjonsteknologien. Dei må sjå fagspråket (dataterminologien) og kommandospråket (instruksjonane til maskinen) som nyttige reiskapar, …

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, f.eks. å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

I den tidligste språkundervisningen bør en legge stor vekt på lyttetrening og samtaler med elevene om emner de er engasjert i, og språktreningen bør i stor grad knyttes til elevenes egen erfaringsverden og konkrete aktiviteter elevene tar del i på skolen.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må få øvelse i å forstå muntlige framstillinger om faglige og andre emner tilrettelagt for deres alderstrinn, og øvelse i å delta i samtaler om emner fra dagliglivet og faglige emner (f.eks.