Ferdigheter og arbeidsmåter

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Et lydband kan innspilles av elevene som en arbeidsbok, med tekst og lydillustrasjcner, og sem gruppearbeid vil det kunne aktivisere elever med de fcrskjelligste interesser og evner: litterære, kunstneriske, tekniske osv.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 2. Fellesskapfølelsen.

Samfunns f agene må derfor, for ågi en kompensasjon for dette,gi elevene anledning til arbeid i mindre grupper og individuelt og til dels arbeid utenom skolen, slik at elevene får trening i å ta ansvar og blir ledet til å søke kontakt med andre og derved føle felleskap utover skolen og internatet.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevenes skriftlige øvinger foregår for en stor del på tavlen.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevene kan med fordel bruke ekstra bløte blyanter og skrivebøker med sterkt opptrukne lin ier/ruter.

NORSK › 1. Generelle merknader.

h). Vanlig handskrift. Elevene bør lære å skrive blokkskrift med kulepenn eller blyant, f. eks. gjennom rutene på skrivetavlen.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig både ved hjelp av punkt skri f tmaskin og vanlig skrivemaskin, gjøre notater med pren cg skrivetavle, skrive blokkskrift ved hjelp av skriverammen og sitt eget navnetrekk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Elevene bør lære å skrive blokkskrift med støtte i rutene på en skrivetavle, og sitt eget navnetrekk for kvitteringer osv.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Andre aktiviteten Bruk av ordlister, finne fram i bøker, riktig bruk av telefon.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

En bør stimulere elevene i fritidslesing og gjøre dem godt kjent med skolens bibliotek.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Den arbeidsmåten som er lagt opp i den vanlige planen med en forholdsvis omcattende lesing av klassiske verker, aktuelt stoff, bruk av oppslagsboker osv. kan ofte være vanskelig å gjennomføre fullt ut.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Større oppslagsverker blir så omfangsrike at de ikke vil bli praktisk brukbare i punktskrift.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 3. Studieteknikk.

De sterkt svaksynte og blinde gjøres fortrolig med de auditive kilder til samfunnsorientering (foredrag, de forskjellige poster i radio) og læres opp til å nyttiggjøre seg de seendes hjelp når det gjelder å finne stoff i oppslagsbøker og leksika der disse ikke finnes i punktskrift eller lydbøker.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 4. Fritt arbeid.

Skolens bibliotek og lesesal bør stå apen for dem og dessuten må de vendes til å søke hjelp blant seende, for bruk av oppslagsbøker og leksika som ikke er tilgjengelige i punktskrift og lydbøker.

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Den enkelte må trenes opp til å fange inn mest mulig samtidig ved hver enkelt fiksering, øke lesevidden og gjøre dette hurtigst mulig.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Det kreves ekstra tid til å innøve leseteknikk som mot virker dette.

SAMFUNNSFAG.

Fagene setter så store krav til elevenes leseferdighet og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s.

SAMFUNNSFAG.

Fagene setter så store krav til elevenes leseferdighet og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s.

SAMFUNNSFAG.

For å spare elevene bør faglesingen integreres med lesing i norskt ime ne.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene.

142 Punktenes plassering og nummer trenes ved hjelp av "lesekasser". Har elevene oppnådd sikkerhet her, går en over til leseøvinger i bok med store typer, senere normaltyper.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Leseferdigheten føres videre ved enkle lesespill (ord på lapper som skal ordnes i grupper, lapper med korte setninger som skal tilføyes ett ord, ord på lapper som settes sammen til setninger, og ved korte stykker med innhold som er lette å oppfatte for barna).

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Barna må øves til å lytte når læreren eller de andre barna forteller. Iblant kan de lytte etter lyder av forskjellig slag og gjette hva det er.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det er oppdragende at elevene venner seg til å si sin mening, og at de venner seg til å høre andres mening.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Men når det gjelder oppfatningen av innholdet, kan denne undertiden bli vel så god som ved lesing av punktskrift, helst da for elever som leser dårlig.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

I alle fall er det meget viktig at ele vene under veiledning også får en innføring i denne delen av bøkenes verden, noe som kan få ster betydning for deres bokvalg og lesevaner senere.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 3. Studieteknikk.

De sterkt svaksynte og blinde gjøres fortrolig med de auditive kilder til samfunnsorientering (foredrag, de forskjellige poster i radio) og læres opp til å nyttiggjøre seg de seendes hjelp når det gjelder å finne stoff i oppslagsbøker og leksika der disse ikke finnes i punktskrift eller lydbøker.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

… ull. SKOGEN: Nåletrær og lauvtrær. De ymse deler av treet. Lauvsprett - og spiring. Vekst. Næring. Ymse slag jordsmonn Lauvfall. Skogbunnen: Bregner, lyng, blomsterplanter m.m. Bær. Sopp Fugleliv om våren. Lytte til fuglesangen. Ferskvann: Oppkomme, bekk, dam, tjern. Dyreliv. Skogtur høst og vår. Arbeidsøvinger: Forme frukter, bær, sopp. Forme fuglereir med egg. Sjøen og hamna; Sjøen. v ann, salt og …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

… Skille forskjellige lyder, hvor lyden kommer fra. Læreren kan sta bak et skjermbrett og gjøre forskjellige lyd, og barna gjetter hva det er. - Skritt, hvem kommer. Det rasler i løvet, i papir, regnet, …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Om våren når flyttfuglene kommer tilbake, gå ut i første time og lytte til fuglesangen. Grammofonplater med fuglelåt.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av vanlig lesing lar en elevene lære utenat noen dikt med vekt pa god framføring.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Et lydband kan innspilles av elevene som en arbeidsbok, med tekst og lydillustrasjcner, og sem gruppearbeid vil det kunne aktivisere elever med de fcrskjelligste interesser og evner: litterære, kunstneriske, tekniske osv.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK

I alle skoleår er det viktig at læreren nytter mye tid til å lære eleven å ordlegge seg rett og føre en naturlig samtale, slik at den blinde lett får kontakt med andre og blir sikrere i sin opptreden blant andre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

I disse samtalene må barna vennes til å snakke langsomt og tydelig, slik at de også kan forstå hverandre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Istedenfor bilder brukes leketøy og andre konkrete gjenstander i tilknytning til hver lyd. En legger stor vekt på riktig artikulasjon og god lyderingsteknikk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna forteller om ting eller hendinger de har opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En legger vekt på tydelig og riktig uttale.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

… I undervisningen av sterkt svaksynte og blinde må en legge særlig vekt på følgende områder i norskopplæringen: a). Oppøving av et godt talespråk. Hos sterkt svaksynte og blinde kan en hyppigere stote på uttalefeil enn hes gjennomsnittet av vanlige elever. En bør derfor være oppmerksom på behovet for kyndig logopedhjelp …

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… skolen, og her ellers til mål: 1. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

SAMFUNNSFAG.

… og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s. . ) hvis undervisningen skal bli effektiv. Fagene gir anledning til atskillig muntlig framstilling. Dette sammen med bilde band, film og gruppearbeider skaper den avveksling som er nødvendig. I alle tilfeller setter fagene store krav til elevenes synsevne og leseferdighet. En …

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

En fortsetter med muntlig framstilling etter notater (på grunnlag av intervjuer eller over et gitt emne). Elevene bor få eving i å lese stoff med faglig innhold, idet en legger vekt på faktiske opplysninger og forståelse av tankegangen. Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling. Hjelpemidler. En viser til …

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Konklusjon: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart med punktskrift ("moderat kortskrift") ved høytlesing og stillelesing. Farten må avpasses individuelt sik at lesingen blir tydelig og lett å forstå.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… er knyttettil undervisningsstoffet. Gjengiving av små fortellinger, eventyr og dikt. En legger vekt på tydelig og riktig uttale. b). Lesing. Det blir fortsatt trening i god leseteknikk. Tydelig høytlesing med stans ved punktum. En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek). c) Skriving. En stiller større krav til nøyaktighet …

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høytlesing eller stillelesing.