Kilder og studieteknikk

4. ARBEIDSMÅTER

Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K)

I behandlinga av korleis kunnskap blir bygd opp i samfunnsvitskapane, inngår problemstillingar, hypotesar, ulike metodar, variablar (variabeltypar), innsamling og analyse av data og forklaringar.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det bør bli gitt veiledning i notatteknikk, bruk av bibliotek, håndbøker og leksika.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Arbeidsmåtar som ein del av læringsprosessen

Han eller ho blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få arbeidsfellesskapet til å verke.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

2. MÅL

- bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk med stoff som formidlar fakta og meiningar om samfunnsforhold — kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig arbeid …

ARBEIDSMÅTER

57 j I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp til å finne stoff og til å planlegge et arbeid.

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Undervisningen skal gi elevene praktisk øvelse i å bruke geografiens hjelpemidler, en øvelse som må komme inn som en naturlig del av arbeidet med de enkelte emner.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er derfor naturleg at elevane får kjennskap til korleis edb kan brukast, bl.a. ved innhenting og gjennomarbeiding av data.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Arbeidsmåtar som ein del av læringsprosessen

Han blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få arbeidsfellesskapet til å verke.

B. TILVALSSTOFF

Han blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få arbeidsfellesskapet til å verke.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

2. MÅL

… og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk med stoff som formidlar fakta og meiningar om samfunnsforhold

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede arbeidet. > Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør få høve til å nytte datamaskinar, og få øving i å tolke data og finne fram til samanhengar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er derfor viktig at læraren oppmuntrar elevane sine til sjølv å vurdere dette og eventuelt søkje etter korrigerande informasjon.

ARBEIDSMÅTER

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp til å finne stoff og til å planlegge et arbeid.

ARBEIDSMÅTER

De må tidlig få øving i å planlegge og gjennomføre en oppgave på egen hånd eller i en samarbeidsgruppe.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og at ein arbeider mot større sjølvstende for elevane i undervisningssituasjonen når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

I kombinasjon med selvstendige arbeidsoppgaver er det naturlig å gå over til langlekser. særlig på høyere klassetrinn når elevene har fått en viss modenhet og trening i studieteknikk.

Del 1 › 8. VURDERING

Elevenes studieferdighet, utviklingen av evnen til samarbeid, til å planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver og til kritisk vurdering er vanskeligere å vurdere og vil derfor lett få en mindre framtredende plass i skolen enn de skulle og burde ha.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Utgreiingene bør så langt det er mulig understøttes av audiovisuelt materiale og legges opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig at en lærer elevene å lære, at en i undervisningen legger stor vekt på grunnleggende og sentrale kunnskaper og ferdigheter, og at en tilstreber større selvstendighet for elevene i undervisningssituasjonen både når det gjelder valg av lærestoff og arbeidsmåte.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Gjennom undervisninga i faget må elevane få øve seg i ulike arbeidsmåtar - individuelt og saman med andre - og få rettleiing og øving i å bruke hjelpemiddel som kan fremje effektiv læring og orientering i faget.

Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

4. ARBEIDSMÅTER

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedium og andre informasjonskjelder

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

sjon og påvirkning En innfallsvinkel kan være å sammenligne et tradisjonelt informasjonsfattig samfunn der mesteparten av impulsene kommer via nærmiljøet med vårt samfunn, der et hovedproblem er å velge og sortere i impulsflommen, og å vurdere selvstendig de impulsene vi mottar.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

- å gi et inntrykk av hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

I. Nordens historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider av forskjellig slag (undersøkelser, observasjoner, m.v.) og ved kortere eller lengre ekskursjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål.

C. Norsk utenrikspolitikk

Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Del 3 a › 2. MÅL

… avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre en tredjedel av kurset.