Lesing

still-lesing³ 300—400 ord i minuttet.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… grammatiske nem ningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleøvingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga. 3. Rettskriving: E —æ, …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

Tegning. b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av

III. Norsk › I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

1. Lesing, a. Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

111. Norsk. › I. Mål.

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling,

Øving i å lesa opp for kameratane.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk. 2. Gjennom'stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratar.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffer barna uforholdsmessig mye arbeid, og vil lett gjøre faget kjedelig og skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing:

1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet —på heimstaden og ellers alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god litteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten dg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene ti f å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Jamn lesing er avhengig av om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål.

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

III. Norsk › I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.