Lesing

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Historie. › III. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffer barna uforholdsmessig mye arbeid, og vil lett gjøre faget kjedelig og skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen og heime. En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

Ordensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært med omsyn til både lesing og rettskriving.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffar borna altfor mykje arbeid og vil lett gjera faget keisamt og skapa uhug og motvilje hjå elevane, i staden for at opplæringa skulle fremja hugen til historisk lesing og arbeid med faget i det heile.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 ! ig, 3.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

Borna deler ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt verta teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal og — som elevane ikkje skal læra.

111. Norsk. › I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.

2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe

111. Norsk. › I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Ved å undersøke nøyere vil han i regelen finne at det i klassen sitter en flokk barn som ikke helt skjønner ord som kan være

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten òg ven elevane til

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

I. Mål.

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… innhaldet av stykket. Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 …

Både ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad.

Utfyllande lesing.