Lesing

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

IV. Plan 1.

Det vil være særlig gunstig om lesningen kan få et konkret mål, som f. eks. å orientere omkring et besøk ved en bedrift, å redegjøre for et yrke elevene har tenkt å velge, å gi bakgrunn for vesentlige begivenheter i samtiden, å rettleie om aktiviteter som hører hjemme i skolens liv og samfunnslivet.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv. Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1. Til sammea bør særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, bør lesestoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

… en videst mulig samfunnsmessig sammenheng, men stoffet skal også gi kunnskaper om selve yrkesaktivitetene. Særlig skal en legge vekt på de yrkene som preger det lokale yrkeslivet. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater. …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag …

NORSK › Lesning.

Denne lesning bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En skal for øvrig lese særstoff etter de samme retningslinjer som for 7. og 8. skoleår, og velge ut aktuelt stoff med almenkulturelt innhold.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

Det må være en forutsetning at en del verdifull litteratur leses samlet under lærerens ledelse.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

En periode må avsettes til lesning av dikt, både episke og lyriske.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig f rasering.

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få full forståelse av teksten.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig frasering.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

— Elevenes høytlesning må være forberedt; læreren kan fortelle enkelte kapitler eller scener for å spare tid.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

IV. Plan 1.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

a) Stillelesning med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg selv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesingens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

IV. Arbeidsplan.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesningens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelse av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelsen av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli åfå elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4.

For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.