Lesing

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lic: Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg: I De Dager, Hamsun: Markens Grøde, Bojer: Den siste Viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En del spørsmål må også ta sikte på å få elevene til å trekke sammenlikninger mellom stykker som det vil passe å lese etter hverandre.

I. Mål

60 2. å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, og til å få faglig utbytte av framstillinger i sakprosa, 3.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemnings - skapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, osv., mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I tillegg til dette skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra ulike sider av yrkeslivet.

Klassen bør ikke få det inntrykk at den er under noen pensumtvang når det gjelder lesning.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.

Perioden må innledes med at en leser noen dikt sammen, så læreren får anledning til å orientere om hva et dikt er og kan gi.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

11. Generelle merknader. › 1. Forholdet til folkeskolens norskundervisning

I det femte og sjette skoleåret kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under høytlesningen må en særlig legge vekt på en jevn og naturlig lesefart og en riktig artikulasjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål. Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelsen av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker, Mine hobbier. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort. Særlig morsomme opplevelser jeg har hatt.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

II. Generelle merknader. › 1. Norskundervisningen i barneskolen

I 5. og 6. skoleår kan det derimot komme på tale å legge større vekt på stille lesning og muntlige øvinger i tilknytning til lesestoffet, og formelle skriftlige øvinger.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

— ved prøver i stillelesning med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart o. l.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesning, ved stilskrivning o. a.

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg selv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

En vil nedenfor peke på enkelte sentrale punkter i forbindelse med et pedagogisk opplegg der en kan imøtekomme behovet for individualisert undervisning: 1. Fra begynnelsen av 7. klasse prøver læreren å «kartlegge» klassen best mulig — ved prøver i stillelesing med kontrollspørsmål (leseforståelse, lesefart etc.), ved prøver i ortografi og språklære, ved prøver i høytlesing, ved stilskriving o. a.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

— Lesningen og behandlingen av norsk litteratur skal i det hele ta sikte på å vekke sansen for gode bøker.