Norsk språk

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- om påverknad på førstespråket frå samisk andrespråk 111.

2. MÅL

Dette tilhøvet bør ein byggje vidare på i undervisninga.

C. Arbeidsteknikk .

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene , i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektområdene .Noe av dette kjennskapet bør eis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrøntmål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har oppstått og hvordan de er blitt bevart eller utvisket.

B. TILVALSSTOFF

- gruppespråk

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… bruke språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske …

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

- Gjennomgåing av og øving i ordklassar og setningslære (Samanlikne samisk og norsk grammatisk system)

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem, og emne som går på bruken av språket.

B. TILVALGSSTOFF

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

2. MÅL

Elevene skal bare ha skriftlig opplæring i én av de norske målformene, men ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være i den andre målformen.

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål

2. MÅL

Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet.

EVALUERING

… må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. …

2. MÅL

… best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen. Dette gjelder for begge språkformene. Emneliste for 1. årskurs: Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en bør beskjeftige seg med. Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Men i tillegg til dette har opplæring i sidemålet også eit vidare sikte.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

5. VURDERING

- norsk hovudmål skriftleg norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med. I målet for faget er skriftleg og munnleg bruk av språket jamstelt. Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstellinga blir reell. I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane …

I staden må ein konsentrere innsatsen om å bruke sidemålet skriftleg, mest i lengre framstillingar.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f. eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

B. TILVALGSSTOFF

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f.eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

B. TILVALGSSTOFF

3.3.3 Sidemål Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjon vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Norsk vidaregåande kurs I i studieretning for handel og kontor 108 Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

Del III ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

• Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

4. ARBEIDSMÅTER

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

- ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen.

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lèt detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

10 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk i omsetjing (eller ca.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret.) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar).

B. TILVALSSTOFF

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag, og dei bør få øve seg i å skildre situasjonar og opplevingar som dei kjenner frå eiga røynsle.

5. VURDERING

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

I. Munnleg bruk av språket

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap tii dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

B. TILVALSSTOFF

Slik må ein kunne auke elevane sin tame i å skrive og lese våre to offisielle målformer.

C. Arbeidsteknikk

Samtidig gis en kort og enkel innføring i norrønt mål ut fra én eller få lette norrøne tekster, som bare tjener til eksemplifisering

2. MÅL

Jamvel om elevane får skriftleg opplæring berre i ei norsk målform, er det ein føresetnad at dei skal lese tekstar både på bokmål og nynorsk.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.) tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem i Noreg, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

e) Øving i å oppfatte dansk og svensk tale.

2. MÅL

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger.