Norsk språk

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- nominale, adverbiale, verbale ledd

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- periode, helsetning, leddsetning

B. TILVALSSTOFF

- nyare analysemåtar (feltanalyse/funksjonsanalyse)

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller …

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

B. TILVALSSTOFF

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

I. Munnleg bruk av språket

… bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles …

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gi elevane noko kjennskap til systemet i det norrøne målet og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

2. MÅL

… opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa. Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar. Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga. Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre …

2. MÅL

Jamvel om elevane får skriftleg opplæring berre i ei norsk målform, er det ein føresetnad at dei skal lese tekstar både på bokmål og nynorsk.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må og dra fram verdien den andre målforma kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

5. VURDERING

Dessuten kreves det at de kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet, på samme måte som for de øvrige tekstene.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

årssteget Ein må no leggje større vekt på grundig arbeid, og ta opp emna i breiare samanheng.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjonen vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

C. Arbeidsteknikk .

Sidemålskunnskap: Videreføring av arbeidet i 1. op 2. årskurs.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

Ein må no leggje større vekt på grundig arbeid, og ta opp emna i breiare samanheng.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… på best mogeleg måte kan gje uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga. Dette gjeld for begge målformer. Emneliste for 1. årssteget: (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil …

2. MÅL

… opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa. Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar. Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga. Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre …

2. MÅL

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

MÅL

Målet for undervisningen er å gi elevene - elementær kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problem stillinger, - øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, - øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

C. Arbeidsteknikk .

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prøver av.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

C. Arbeidsteknikk

Innføring i og kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl. a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklinger i norsk.

I. Munnleg bruk av språket

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap tii dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

I. Munnleg bruk av språket

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Språksosiologi

- Sjå på korleis tospråkleg livssituasjon kan tene elevane i arbeidet med norsken både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet. Mange …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

På dette området må ein vere varsam slik at undervisninga ikkje skyt over målet og blir for teoretisk.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger