Norsk språk

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- synonymer plussord, nullord, minusord. 111. Setninger og ledd periode, helsetning, leddsetning nominale, adverbiale, verbale ledd.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- periode, helsetning, leddsetning — nominale, adverbiale, verbale ledd IV Språket i bruk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Andre kommentarar til emnelista

Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikk før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

1. GENERELL INFORMASJON

Selv om elevene får skriftlig opplæring i bare én norsk målform, er det en forutsetning at de skal lese tekster på så vel bokmål som nynorsk.

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lèt detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen.

B. TILVALSSTOFF

I opplæringa bør ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Om lag 1/4 av poesien, det novellistiske stoffet og sakprosaen skal vere pa sidemålet. 1 '

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Vidareføring av arbeidet på det 1. og 2. årssteget.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, har elevane rett til å få undervisning i begge måla.

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

2. MÅL

Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

SKRIFTLIG

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad eleven er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

2. MÅL

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I alt arbeid som er knytt til litteratur, må ei av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En del av litteraturen skal leses på sidemålet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og …

I. Munnleg bruk av språket

… som går på bruken av språket. 2. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig språkhistorie, med vekt på

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.)

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I arbeidet med språklæra bør ein leggje vekt på å gje aktiviteten eit funksjonelt siktemål, slik at elevane tileignar seg språkkunnskapar som dei kan bruke direkte i sin eigen språkbruk.

I. Språket som system

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- språksituasjonen i Norge B. Tilvalgsstoff

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevane skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese …

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL

- øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka og dialektgrensene her i landet, og til nokre trekk frå språkhistoria.

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

236 A Elementær innføring i språkvitenskap Hva er språkvitenskap Fagets avgrensning, kort historikk, språkvitenskapelige metoder Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få …

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Av omsyn til den språklege sjølvkjensla til elevane bør ein også ta sikte på å lære dei respekt for eigen og andre dialektar.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjoner og språkbruk. Ulike språklige uttrykksmåten informativt, appellativt, ekspressivt språk.

2. MÅL

- få innblikk i korleis tospråklegheit fungerer i samfunnet vårt

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

århundret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

MUNNLEG OPPLÆRING

Elevane skal også ove seg i å oppfatte dansk og svensk tale.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

I. Munnleg bruk av språket

… som går på bruken av språket. 2. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig språkhistorie, med vekt på

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket.

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.