Norsk språk

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Elevene må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

SKRIFTLIG

… kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene. 5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I opplæringa må ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

V. Sidemålet

øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

På administrasjonslinja skal elevane bruke begge dei offisielle målformene.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Ein må og dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

2. MÅL

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Det reint formelle må ein kunne redusere til eit minimum.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 334 I alt arbeid som er knytt til litteraturen, må ein av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i korrekt målbruk auka innsikt i setnings- og periodebygnad

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

På dette området må ein vere varsam slik at undervisninga ikkje skyt over målet og blir for teoretisk.

- ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

C. Arbeidsteknikk .

Språkhistorie, norrønt og dialekter: En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, som skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt bakgrunn for dialektutviklingar i norsk.

2. MÅL

… å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for …

2. MÅL

… å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for …

2. MÅL

- få en kort orientering om den norske språksituasjonen i det 19. og 20. århundre og en enkel orientering om språkslektskapet i europeisk og indo-europeisk sammenheng

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger …

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt bakgrunn for dialektutviklingar i norsk.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ei vesentleg del av identiteten til den einskilde

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Noe tid bør gå med til å vise sammenhengen og forskjellen mellom samisk og norsk språk.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- dialekter

B. TILVALGSSTOFF

Sett i sammenheng med dialektene, vil sidemålsopplæringen tjene til å klarlegge den betydningen dialektene har som formidler av tanker og følelser for folk flest.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

B. TILVALSSTOFF

dialektar aktuelle språkproblem språkhistorie nyare analysemåtar (feltanalyse/funksjonsanalyse) 3.2 Emneliste

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjonen vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervisningen legges slik opp at ulike synspunkter kommer fram.

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevene få — elementært kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problemstillinger, — øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, — øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

B. TILVALSSTOFF

Rapportar, referat og ymse oppgåver som fell naturleg i høve til studieretninga sin særart, bør kunne vere aktuelle øvingar for dei fleste elevane.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering

B. TILVALGSSTOFF

De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra nytte av dette forholdet.

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke sitt morsmål hensiktsmessig skriftlig og muntlig.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

2. MÅL

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.