Geografi

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk i butikker. Park og hage: Hageblomster. Prydbusker. Bærbusker. Frukttrær. Plen. Fra …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det er viktig å få fram korleis menneska har tilpassa seg natur- og klimaforhold.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Topografisk oversikt over Europa Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, hav■straumar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet - handelsvegar.) Dagleg liv.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Alt som fanges og fiskes, tjener menneskenes behov, i første rekke behovet for mat.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. Romma i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. Varer som losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Reindrift: Utbreiinga til reinen. Reindriftsområde og beiteområde. Flytting. Reiskapar. Korleis reinen tilpassar seg naturen.

Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensninger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

Mat for menneske og dyr.

Noe av hensikten med å følge reinens årsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra.

OG I OG PÅ HAVET

klassesteget.) Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan vere den aktuelle debatten om dumping av giftstoff i havet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. Giftstoff. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

OG I OG PÅ HAVET

Ein må dg komme inn på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

En må også komme inn på fiskenes vandringer, og dermed fangst- og fiskemåter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Havet og den rolle det spelar : Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

… Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft.

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og tvers. Kvar landet ligg. Geografiske omgrep (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretningar Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsida. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisme) . Busetnad. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) . Busetnad. / låglandet. Natur (grøda på marka) . Næringsliv. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Hvordan landet vårt ble til : Bergarter. Fra urtid til nåtid. Indre og ytre krefter. Danning av fjell, daler, fjorder og elver. Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

De store verdenshav. Strømforhold, tidevann, is i havet, saltholdighet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Topografisk oversikt over verdensdelene. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samer, eskimoer og sibirske naturfolk. De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørkenen: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske granneland: Ein rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten. 6. klassesteget Topografisk oversikt over verdsdelane. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… i Nord- Noreg. I skogsbygda : Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten. 6. klassesteget Topografisk oversikt over verdsdelane. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar.

Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Veret : Klimasoner og vegetasjonsbelte, nedbør, krinslaupet til vatnet, luft, vervarsling.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. Frå urtid til notid. Indre og ytre krefter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

4. klassesteget På fjellet: Fjelldalar og fjellområde. Brear. Finnmarksvidda. Samiske stadnamn i Nord- Noreg. I skogsbygda : Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 4. klassetrinn

På fjellet: Fjelldaler og fjellområder. Bre. Finnmarksvidda. Samiske stedsnavn i Nord- Norge. I skogsbygda: Dalførene på Østlandet. Elver. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Østlandet. Jæren, Trøndelag. Ved kysten : Sørlandet. Vestlandet. Nord- Norge. I fjordbygda: Vestlandsfjordene. Industristeder. Topografisk oversikt over Norge.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i heimen Vi opplever og studerer framande miljø. Eldre tid (utgravingar, husbygging, busetnad, museum, samlingar). Ein tur i byen - på landet - på fjellet/vidda 0.1. (Leirskoleopphald, vitjing på institusjonar.) På reis med bil, båt, bane, fly. Tur- og ferieutstyr. Dei fem verdsdelane Europa. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner; vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri.