Geografi

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljøvett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flyttfuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. Frå urtid til notid. Indre og ytre krefter. Korleis fjell, dalar, fjordar og elvar vart til. Energikjelder, naturgrunnlag og utnytting. Vasskraft, vind, kol, olje, atomkraft.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker. Samisk turutstyr. Skinnklærnes bruksegenskaper. Fornuftig bruk av snøscooter.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein må prøve å få fram samanhengen mellom natur og kultur, liv og arbeid, rolla til familien, arbeidet til dei vaksne og den stilling og dei vilkår barna har i ulike delar av verda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… (plan- Tibet. te- og dyreliv) . Arizona. Folk — bosetting. Livet ved kysten, i og på havet. De store verdenshav. Strømforhold, tidevann, is i havet, saltholdighet. Sjøfart. Sjøveisregler. Fisker (arter). Fiske, fangst. Fysiske forutsetninger. Plante- og dyreliv i havet (anvendelse). Vi er alle mennesker: De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. Mennesket. Bygning — …

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike delar av verda skal vise elevane korleis landa er avhengige av kvarandre, og korleis ei fornuftig utnytting av naturressursane og ei jamnare fordeling av dei materielle goda kan betre levevilkåra for mange menneske.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

En gjennomgår grunndragene i fysisk geografi, med særskilt vekt på forhold som har betydning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialar til forming.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) .

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral-Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. …

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig av dyra.

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som blir omtala i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst og tilbakevendande stoff: Sport (OL, VM, NM), val heime og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg og høgtid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), feriar, samarbeidsoppgaver skole - heim.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt. Liv og livsgrunnlag i naturen som omgir oss, de viktigste stoffene, naturlovene og menneskets utnyttelse av naturressursene.

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparkar. Samisk turutstyr. Brukseigenskapane til skinnkleda. Fornuftig bruk av snøscooter.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Sommerminner : Dyrelivet om sommeren. Reir, hi, unger, egg, insekter, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk.

LÆRESTOFF › Heimstadlære

Det gjeld skolehage og plantestell, trafikkopplæring, konsumentundervisning, naturvern, tannvern, ernæringsundervisning, leirskole og ekskursjonar, klasserådsarbeid /elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljø vett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flytt fuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter …

Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensninger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

OG I OG PÅ HAVET

… emnet er jo sjølve livet i havet, altså dyre- og plantelivet der. Ein må dg komme inn på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar. Oljefunna på havbotnen må og kunne nemnast. Alt som blir fanga og fiska, tener våre behov, i første rekkje behovet for mat. Mat frå havet kan da vere det neste emnet ein fordjupar seg …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar. Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. Folka på jorda: …