Vurdering emne

… et par stykker af det oplagte pensum og prøver hans evne til at gjøre rede for det læste; der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse af indholdet og, i tilfælde, dettes sammenhæng med det hele, samt at han kan give …

Naar det i undervisningsplanen flere steder udtales, at disse eller hine afsnit af det gjennemgaaede stof bliver at repetere og oplægge til aarsprøven, ligger ikke deri et bud om at henlægge repetitionen til den sidste del af læseaaret.

Diktat brukes paa dette trin regelmæssig hver 14de dag, dels for at indøve retskrivningsregler og skrivemaaten i enkelte ord, særlig saadanne som under de skriftlige øvelser har vist sig at volde vanskelighet, dels som en prøve paa elevenes sikkerhet i retskrivning i det hele og i at bruke skilletegnene.

I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

I. Litteraturpensum.

har reglementet for examen artium her fått denne ordlyden: «Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i tilknytning til pensum ved tilleggsspørsmål, ikke ordinær eksaminasjon.

Arbeidsplan.

Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi.

Arbeidsplan.

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Differensiering I det nye gymnas vil differensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, roen i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen felles skriftlig eksamen og at valgfriheten er temmelig stor.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Utviklingen av en vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte er avhengig av at elevene møter problemer og oppgaver av en sa konkret og virkelighetsnær karakter at de har mulighet for å gjøre sine egne observasjoner og å vurdere sine egne slutninger.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

5. VURDERING

Den informasjonen som kjem fram ved vurderinga, skal vere til nytte for eleven ved læringa i faget, for læraren i undervisninga og endeleg som grunnlag for karaktersetjing.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler inn nar ein skal fastsetje den endelege standpunktkarakteren.

LITTERATUR

Det bør vere ei fast ordning at elevane vurderer positive og negative sider ved dei tekstane som vert laga i klassen.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier. Elevene lærer etter hvert å se på sitt eget arbeid ut fra formålet med det og den helheten det skal gå inn i.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom profesjonell rettleiing frå læraren, men også gjennom rettleiing og reaksjonar frå andre elevar, kan elevane utvikle evna til å vurdere eigne tekstar.

Kapittel 3: Vurdering

Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer …

Kapittel 3: Vurdering

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › 10. årstrinn

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egen og andres bruk av virkemidler i tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag.