Vurdering emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Som gjenstand for prøve ved artium oplægges: 1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Begge de skriftlige opgaver kan besvares saavel paa landsmaal som paa det almindelige bogmaal.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Resultatet av slike prøver kan være rettesnor for det videre arbeidet med norskfaget og i opplegget for den enkelte elev.

I. Muntlige bruk av språket

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld b?sr man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant xnnnold og klare, presise formuleringer telle desto mer. Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Evalueringa må byggje på det inntrykket læraren får av eleven i det jamne skulearbeidet, lesing, omsetjing, utgreiing om grammatiske former og reglar og eventuelle saklege kommentarar til tekstane.

EVALUERINGA

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk* og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk» Han skal og få kunnskap om språkbygnaden og nokp kjennskap til islandsk kultur og litteratur» Dei konkrete kunnskapane i målet lar seg lettast måle i det daglege arbeidet og i skriftlege prøver.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

VURDERING

Ved vurderingen må en ta med arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.1 Prøver gjennom året Prøveformer skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere detaljkunnskap.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING

Skriftlige, muntlige og praktiske oppgaver har sin naturlige plass i undervisningen, og det er naturlig at alle vurderingsformer i størst mulig grad er i samsvar med det daglige arbeidet med faget.

Kapittel 3: Vurdering

Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer …

Kapittel 3: Vurdering

Eksamen Dei elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i faget etter retningslinjer gitt av departementet.

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › 10. årstrinn

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Samfunnsøkonomi 1: Eleven skal ha én standpunktkarakter. Samfunnsøkonomi 2: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de inntar ulike perspektiver og ser hvordan de selv og andre kan bli påvirket av og påvirke hverandre, samfunnet og naturen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i historie og filosofi 2 basert på kompetansen eleven har vist ved å formidle innsikt i ulike emner, sammenhenger og problemstillinger i faget og ved å bruke faglige metoder og teorier til å belyse dem.