Læreplanatlas

Håndskrift, staving og rettskriving emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1834Plan for almueskolerne på landet (1834)

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Den Regnebog og de Forskrivter, som Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet har besørget udgivne, skulle benyttes ved Underviisning i Regning og Skrivning.

Hele planens. 678 NB
Alle 2 sitater
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Store Bogstaver læres ikke, førend Børnene nogenlunde kunne skrive Sammenskrift med smaa.

Norsks. 9 NB
Alle 9 sitater
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)

11 Øvelse i stavning bør ikke ophøre, nåar den sammenhængende læsning begynder; vanskeligere ord bør jevnlig forlanges stavede.

Norsks. 11 NB

Udenadstavning bør af og til foretages bele skoletiden igjennem.

Norsks. 11 NB
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion).

Norsks. 46 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.»
Norsk1965 s. 56 NB

I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

Norsk1964 s. 47 NB

II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

Norsk
Alle 174 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

Norsks. 84 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

Norsks. 55 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.

Norsks. 27 NB

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1.

Norsks. 45 NB
Alle 7 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilde, avsnitt, linjelengde, illustrasjoner.

Norsk1991 s. 140 NB
Alle 10 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål»
Norsks. 14 NB
Alle 2 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

Norsks. 44 NB
Alle 11 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner