Tilpasning og variasjon

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast og eit tilvalsstoff som kan gjennomgåast.

ARBEIDSMÅTER

43 Differensieringen bør kunne gå nokså langt bl. a. fordi en ikke er bundet til bestemte "emner" som skal behandles.

Del 3 a › 2. MÅL

Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgaver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 189 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

I. Munnleg bruk av språket

Lista over munnlege aktivitetar bør ikkje vere bindande.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

I den utstrekning det er mulig, må elevene få ta del i planleggingen av arbeidet, dvs. de må stimuleres til å vurdere hva slags lærestoff og hvilke arbeidsområder en bør velge for å nå målet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har. Ein bør variere mellom klasseundervisning og gruppeundervisning. Ved meir differensierte arbeidsformer bør gruppearbeidsforma veljast. Arbeidssituasjonen på skolen bør i så stor mon som mogleg gjerast lik den elevane vil møte seinare i livet, anten det gjeld framtidige yrkesfunksjonar eller vidare studium.

4. ARBEIDSMÅTER

I tillegg til gruppearbeid må det brukes øvinger knyttet til individuelle arbeidsoppgåver.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil arbeidsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnene og føresetnadene til elevane og av den studieretninga dei har i det

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bor - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt undervisningsstoffet i.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

I stedet for en overflatisk behandling av mange punkter bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

4. ARBEIDSMÅTER

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, den studieretninga dei har valt og den samiske kulturbakgrunnen.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv i den grad dette er formålstenleg, og innanfor dei rammene som arbeidet i klassen eller i gruppa set.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 27.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og at ein arbeider mot større sjølvstende for elevane i undervisningssituasjonen når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utvalg av arbeidsstoff

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over emner og delemner en skal arbeide med i årskurset (merket a) og emner en i ulikt

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar, må ein ha for auge at elevane skal venje seg til å byggje på røynsler og pålitelege kunnskapar i tenkinga si og lære å respektere sanning og rett og saklegdom når ein tek standpunkt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må til ein viss grad stå fritt til å velje både lærestoff og arbeidsmåte og korleis dei vil samarbeide med andre.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Her må ein ta omsyn både til målet for faget og til foresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Dette vil kunne gi varierte arbeidsoppgaver som alle kan ha verdi for det emnet som klassens arbeid samler seg om.

I) Kulturlivet

emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ulike arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

Også rent innlæringspsykologisk er variasjon i arbeidsmåtene å foretrekke.