Differensiering og elevforutsetninger

Del 3 a › 2. MÅL

I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Kvar fagplan er laga som ein rammeplan. Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle …

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, …

C. Arbeidsteknikk

… Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er "bredt og variert i presentasjonsmåte …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… Fagplanen må gje eit rimeleg tilbod til alle elevane på årssteget med den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, …

Del 1 › FORORD

Fagplanane i denne læreplanen er rettleiande planar. Det vil seie at dei gjev lærarane og elevane større fridom enn tidlegare læreplanar både når det gjeld …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elevane må derfor få arbeide i spesialrom eller bibliotek med nødvendige hjelpemiddel i ein del av undervisningstida.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Tekstane skal stoffleg til ein viss grad vere knytte til den studieretninga elevane har valt.

Del 3 a › 2. MÅL

… Når det gjelder fordypningsemner, står en svært fritt. En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

En slik arbeidssituasjon kan gi rom for en differensiering som tar hensyn både til ulik arbeidsevne og til ulike interesser og mål.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

11 arbeide med stoff som de kan forstå og med oppgaver som de kan greie.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… utnytte lokale forhold/nærmiljøet når det gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

… 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Elevane bør vere med å velje dei emna dei vil behandle, den rekkjefølgja ein bør behandle emna i i skoleåret, og til ein viss grad …

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3, ovanfor, …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv …

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor nødvendig å skille klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

2. MÅL

Ved å legge disse målene til grunn for innholdet i norskfaget, vil faget omfatte lærestoff både fra yrkes- og samfunnsliv og fra fagområder som etter …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoffutval.

2. MÅL

Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, oppgaver fra hver av de fire hovedgrupper.

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gje elevane så godt herredøme over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

… Ein reknar med at skolane har hove til etter nærmare retningslinjer å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane i 1-årige grunnkurs vil stå på ulike faglege nivå, og eitt av hovudpunkta blir å gje kvar elev så gode vilkår som mogeleg til …

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til …

Del 1 › INDUSTRIFAG

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstida, f.eks. ved at enkelte elever gis fri en del av tida for å …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5.4. Organisatorisk differensiering og differensiering i klassen

I studieretning for allmenne fag og enkelte andre studieretningar vil ein kunne gjennomføre dei ulike differensieringsformene som er nemnde ovanfor, så vel innanfor kvar klasse …

Del 1 › INDUSTRIFAG

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tida arbeider selvstendig med felles eller individuelle emner - eller en …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det lærestoffet som tilbys elever i videregående skole, vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte kurs er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet …

4. ARBEIDSMÅTER

-: 4.3 Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.