11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
… vektlegging og metode vil melde seg med full tyngde for norsklæreren i arbeidet med de elever som står svakest og arbeider tyngst med faget norsk.
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
… vektlegging og metode vil melde seg med full tyngde for norsklæreren i arbeidet med de elever som står svakest og arbeider tyngst med faget norsk.
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning
Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen.
Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.
Undervisningen må videre tilpasses for de ulike evnekategorier blant elevene.
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
… en skal undervise må avgjøre valget av kurs, må også hensynet til elevene avgjøre motivering, vektlegging, valg av arbeidsmåte og stoff, og ikke minst arbeids-
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier …
IV. Plan 1.
… finne fram til stoff som kan engasjere elevene, og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det …
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen
I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.