Tverrfaglighet og perspektiver

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem. I mange høve vil det vere naturleg med fagleg samarbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

Skjønnlitteratur og sakprosa kan med utbytte leses i sammenheng med emner i samfunnskunnskap.

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys over emne som ein tek opp i norskfaget frå samfunns- og kulturlivet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det ville være ønskelig med en kortfattet systematisk framstilling av emneområdet "internasjonal politikk" til bruk sammen med den historiske framstillingen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

- Ved å trekkje stoff frå ulike fag inn i nye samanhengar blir elevane vane til å sja ei sak frå fleire synsvinklar.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

EMNEPLAN

Siden hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, pålegger det lærerne å sørge for at disiplinene mest mulig blir sett i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

97 2 B Historiekurset i påbyggingsåret vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. klasse, inn i et videre historisk perspektiv, og man får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel .

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Faget kommer i ei særstilling pga. mediefaget som er tenkt dekket av norsk og samfunnslære.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.5 Koordinering med andre fag Den store valfridomen som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunnsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Pa grunn av korrespondansen er det truleg best å ta språkopplæringa (punkt 3.2.3. i emnelista) tidleg i skoleåret.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det ser ut for at det er mogeleg å samordne norskfaget med mange andre fag.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnslinjen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ei samordning av norskundervisninga med framandspråka krev eit nært samarbeid mellom faglærarane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

Alt dette tyder på at ein må planleggje eit tverrfagleg samarbeid på lang sikt. Ein bør prioritere eit slikt arbeid sterkt, bla. av desse grunnane: Faggrensene vil ofte gjere det vanskeleg å undervise på ein måte som samsvarer med den røynda elevane møter utanfor skolen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

For at skoleåret og undervisninga skal gje eit heilskapleg resultat som samsvarer med formålet til skolen, er det nodvendig med tverrfagleg samarbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Lærere i norsk og samfunnslære må samarbeide om dette.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Læreplanen har hovudansvaret for at det ikkje blir for mykje "overlapping", men lærarane bør til ein viss grad samordne opplegga sine, t.d. ved å bli einige om når i skoleåret dei skal ta opp dei enkelte emna i "samfunnslæra".

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er å forberede elevene på valgsituasjoner hvor de møter rusgift som alkohol eller narkotika.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mye klassen vil konsentrere seg om dette.

ARBEIDSMÅTER

I andre og tredje årskurs vil sannsynligvis filosofi og norsk kunne ha emner felles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

I. Nordens historie

Det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 382 Arbeidsstoff Kommentarer Emne K/T En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.

I. Nordens historie

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Velger man temaer, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

For det 19. og 20. århundre må de ikkeeuropeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling som bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Både europeisk og ikke-europeisk stoff må være representert.

KULTURGEOGRAFI

Når elevene forstår begrepene, rna viktige globale forhold også belyses.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie.