Tverrfaglighet og perspektiver

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Mellom samfunnsfag og andre fag er det og mange høve til koordinering av lærestoff og arbeidsoppgåver.

Orienteringsfag

Samfunnsfag og naturfag har planar for 4.-9. klassesteget. I planane er det lagt til rette for koordinert undervisning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. Det finst litterært stoff som er knytt til historiske personar eller hendingar. Mange forfattarar tek opp aktuelle samfunnsproblem til debatt. Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ved periodelesing kan ein periode med eitt fag avløysast av ein periode med nærskyldt stoff i eit anna.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget bør faglæraren i norsk samarbeide med den læraren som har samfunnsfag i same klassen.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Etter kvart som elevane lærer seg å lese og skrive, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområde.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen ellers.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

Heimstadlære. Heimkunnskap. Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget. Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør same lærar undervise i alle dei faga i ein klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæraren eller klasseforstandaren må organisere opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er og høve til det på ungdomssteget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det er lett å sjå at mange emne i heimstadlæra samtidig er naturlege emne i kristendomskunnskap.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ofte vil praktiske aktivitetar t.d. i heimkunnskap vere verdfulle supplement og gjere undervisninga i heimstadlære meir meiningsfylt.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget, der faglærarsystemet vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interessevekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er lett å se at mange emner i heimstadlære samtidig er naturlige emner i kristendomskunnskap.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsk og andre fag I heile grunnskolen bør det vere nær samanheng mellom norsk og andre fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med de kirkelige høytider vil mye stoff passe i begge fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør desse fagområda mest mogeleg utgjere ein heilskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På tilsvarande måte er det like mykje norskopplæring når elevane lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein i planen har hatt dei store linjene innanfor fagplanane for auge, har ein lagt størst vekt på å disponere stoffet med tanke på emneundervisning.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig. I første rekke gjelder dette norskfaget, men også emner i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg. I første rekkje gjeld dette norskfaget, men også emne i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og. På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1. klassesteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om framande kulturar og utviklinga i andre delar av verda må komme med, sjølv om dei ikkje har hatt beinveges innverknad på utviklinga i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel. Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… framstilling av temperatur, nedbør 0.1. i et begrenset tidsrom. Aret. Årstidene. Mørketid. Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om …