Elevaktive arbeidsformer

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

- samtalar og ordskifte

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bør også få øve seg i å leie ordskifte.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

få ansvaret for å skipe til ein konferanse om eit bestemt tema med foredragshaldar utanfrå (eller ein kan nytte skolen sine lærarar) Ei slik tilskiping vil 6g kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under eit slikt arrangement.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

STILLELESING

Ordskifte gjev elevane øving i å ta del i debatt og vurdere synsmåtar som kjem fram.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg

3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg 3.2.1.4. Øving i å leie eit ordskifte

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

De oppsatte emnene er ment å være utgangspunkter for samtale og diskusjon.

4. ARBEIDSMÅTER

Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Ordskifte vil ofte gå for seg som klasse- eller gruppediskusjon.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Slikt materiale vil danne grunnlag for vurderende samtale og diskusjon og samtidig tjene som utgangspunkt for skriftlige oppgaver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper — å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Emner for ordskifte velges i samråd med elevene. Særlig emner i samf unnsfagdelen vil kunne egne seg for diskusjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som - foredrag (av læraren, elevane eller andre) - demonstrasjon, orientering - gjennomgåing av stoff og oppgåver - samtale om ulike emne, diskusjon

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 29 Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget. Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at man forsøker å gi elevene trening i å opptre og å delta i debatt, slik at de får bedre muligheter for å være med i diskusjon og meningsutveksling seinere.

4. ARBEIDSMÅTER

Del 2 4.2 Arbeidsformer 4.2.1 Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

I behandlinga av normer må det også opnast for ei drøfting av verdiar i vårt samfunn, og for etiske problemstillingar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- formelle og uformelle ordskifte

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene skal også lære å presentere resultater av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen. Dette kan skje på forskjellige mater, for eksempel som reint referat, opplegg til diskusjon m.v.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

96 Hovedregelen må være at hvert medlem møter forberedt til arbeidet i gruppen.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange måter. I de fleste tilfeller vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Ulike former for gruppearbeid er også en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformen.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange mater. I de fleste tilfeller vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ein bør også organisatorisk leggje forholda til rette for gruppearbeid ved å setje av timar til dette og ved ikkje å splitte timeplanen for mykje opp.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Ulike former for gruppearbeid er en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformer.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Et godt opplegg for en slik undervisning er å la elevene delta i mer omfattende prosjektarbeider der det er nødvendig at flere fagområder samarbeider om en løsning.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk særoppgåve/prosjektarbeid. 3.2.2 Litteratur A. KJERNESTOFF:

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f. eks. arbeidslivet. Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg. Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid. Både arbeidsprosessen …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 …