Elevaktive arbeidsformer

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

… på forskjellige måter, for eksempel som rent referat, opplegg til diskusjon, m.v. Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk. Elevene kan seiv være ordstyrere. Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt. Det er viktig at samtale-emnet er klart formulert og har …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa. Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Nyhetsformidling og verdensbilde Gjennomgangen bør munne ut i en drøfting av hva slags bilde av verden det er massemediene formidler til oss, og hva som styrer deres utvalg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, selv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at samtaleemnet er klart formulert og har en plass i fagets opplegg, og at elevene har tilstrekkelige kunnskaper om emnet på forhand.

Den øving i ordskifte som elevene får i klassesituasjonen, kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå.

Emner for slike ordskifte velges i samråd med elevene.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, seiv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Omgrepet demokrati bør drøftast, særleg med tanke på representativt demokrati.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Slike opplegg er arbeidskrevende og forutsetter et grundig forarbeid av de involverte lærere/samarbeidspartnere.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Lærar og elevar vel i fellesskap kva dei skal arbeide med.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjernestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks. arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Av stor verdi kan det være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, f.eks. i sosiale eller kulturelle tiltak.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

Elevene rådfører seg med læreren under planlegging og gjennomføring av prosjektet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K)

Ikkje minst gjeld dette dersom ein f.eks. vel å gjennomføre ei spørjeundersøking som prosjektarbeid.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjeraestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f. eks. arbeidslivet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein måte å bruke prosjektarbeid på når det gjeld kjeraestoffet, er å velje ei aktuell sak som fagleg kan behandlast frå ulike synsvinklar.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I andre emne kan såkalla prosjektplanar vere betre eigna. Her er ikkje nøkkel ordet sjølvinstruerande materiale, men sjølvstendig arbeid med eit forholdsvis ustrukturert stoff.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein måte å bruke prosjektarbeid på når det gjeld kjernestoffet, er å velje ei aktuell sak som fagleg kan behandlast frå ulike synsvinklar.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litt av arbeidet med litteraturen vil ein med fordel kunne gjere i grupper.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Dersom ein varierer gruppene på ein rimeleg måte, kan ein unngå at det dannar seg "klikkar" i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- rettleier og informerer gruppene under arbeidet

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Slike korte gruppearbeid kan ta sikte på å øve inn bestemte dugleikar.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige organisasjonsformer : a) individuelt arbeid b) gruppearbeid c) klasseundervisning i "vanlige" klasser d) storklasser.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Arbeid i mindre grupper vil være av stor verdi for elevenes sosiale utvikling. De lærer seg til i samarbeid å påta seg ansvaret for sin egen og for sine medelevers læring.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- planlegg oppgåver og emne for gruppearbeidet

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- organiserer og varierer gruppene

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie