Elevaktive arbeidsformer

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f.

Gruppestil.

Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t.

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Høgsterett skjerper t. d. straffa. — Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

Litt dramatisering.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

53 eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt og enkeltkonsonant, lang og kort å-lgd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, kg, skj, …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gi en kort gjengiing av stoffet ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Barnet får seiv framstille og lage, oppføre, dramatisere, alt så enkelt og naturlig som barnet seiv ser og oppfatter det.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Barnet får sjølv få fram, laga, syna fram, dramatisera, alt så einfelt og naturleg som barnet sjølv ser og skjønar det.

Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

Det fortel òg om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar.

Barnet får sjølv få fram, laga, syna fram, dramatisera, alt så einfelt og naturleg som barnet sjølv ser og skjønar det.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.✓

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgåve (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing,✓ 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

III. Norsk › I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. tegning, klipping og riving,

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,