Informasjonsinnhenting emne

III. Rettleiing.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja til råds, og som læraren kan visa til.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

No har ein og bruk for ei litteraturhistorie, men for det fyrste berre som handbok og oppslagsbok til dei verk ein les.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men det viktigste er at det blir fastsatt en bestemt tid pr. uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt …

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter.

I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

2. MÅL

- bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk med stoff som formidlar fakta og meiningar om samfunnsforhold — kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig arbeid …

ARBEIDSMÅTER

57 j I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp til å finne stoff og til å planlegge et arbeid.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med. Det er sentralt i emnet å gje kunnskap om kart og lære elevane å bruke kart av ulike slag.

LITTERATUR

De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Elevene kan arbeide med informasjonsteknologi og bruke det som et middel til kommunikasjon, til å skaffe seg informasjon og som et tankeverktøy.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene.

Kompetansemål › Velferdsforskjeller

- definere begrepet velferd, finne fram til informasjon om velferdsforskjeller i Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det betyr også å tolke og trekke informasjon ut av historisk materiale som landskap, gjenstander, bilder, historiske kart og skriftlig materiale.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter går fra å utforske og bruke digitale ressurser, til å søke og velge informasjon selvstendig og til å vise god digital dømmekraft når man velger informasjon, bruker digitale ressurser og kommuniserer digitalt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom at elevene får søke kunnskap på ulike måter, innta ulike perspektiver og reflektere over hvordan kunnskap blir til.

Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet handler også om å stille spørsmål og utforme hypoteser, danne nye resonnementer og innhente ny kunnskap ved hjelp av kilder og undersøkelser.