Informasjonsinnhenting emne

111. Rettleiing.

Dette kan ein få gjort med handbøker og andre hjelperåder.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand — ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler — å skaffe seg de historiske opplysninger og kunnskaper som interesserer dem, eller som de får bruk for.

Læraren bør leggja vekt på å venja elevane til å ta seg fram sjølve i mållære, ordbøker og rettskrivingsordlister.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Læreren bør legge vekt på å venne elevene til å ta seg fram sjøl i mål- lære, ordbøker og rettskrivingsordliste.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Aller best er det å finne fram til gamle folk som kan fortelle, eller til fagfolk som kan intervjues.

I. Mål.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne.

ARBEIDSMÅTE

Etter kvart som ein kjem i gang med tyngre tekstar, må elevane venjast til å bruke ordbok ved sida av læreboka.

LÆRESTOFF

Kvar for seg og i mindre grupper kan dei intervjue personar som kjenner særleg godt til det som skal studerast.

LÆRESTOFF

Lærebokforfattarane og lærarane bør meir medvete gå på jakt i faglitteratur og kjeldemateriale etter opplysningar om dugande kvinner og vere på utkik etter interessant kvinnestoff i dags- og tidsskriftpresse og i massemedia.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Til informasjonslesing nyttar ein tidsskrift, dags- og vekepresse, leksika og andre oppslagsbøker og ulike emnehefte.

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må lære korleis dei på eiga hand kan finne fram til opplysningar om samfunnsspørsmål.

D. Hydrologi

I tilknytning til næringsgeograf ien er det naturlig å innøve bruk av Statistisk årbok.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

LITTERATUR

Dei må oppmuntrast til å låne bøker og gjere seg nytte av oppslagsbøker o.a.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- søkje informasjon om landskapstypane regnskog, grasslette og ørken.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Kunnskap om språk og kultur

… det kan vere, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar, og røyne kvifor det er viktig å lytte til kvarandre snakke om munnlege episke sjangrar og sjangrar som blir brukte i leik vitje skulebiblioteket eller eit anna bibliotek og gjere seg kjende der SIDE 117 NORSK

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det dg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnskunnskap innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder og å velge ut informasjon og argumenter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene