Kildekritikk emne

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Dersom eleven skal lære å sjå og lite på seg sjølv når han skal prøve å dra slutningar, bør ein helst ikkje fyrst og fremst byggje serarbeida på historisk litteratur, men på høvelege historiske kjelder.

Pensum.

Dersom ein brukar historisk litteratur, bør ein freiste å få eleven til å nytte fleire verk og samanlikne.

Pensum.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slag kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Masse-media (press?, bibliotek-kunnskap, filmkunnskap, radio, fjernsyn) med gjennomgåing av eksempler på overskrifts-redigering, ordvalg, plasering osv.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

C. Norsk utenrikspolitikk

Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Mål

Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Gjennom dette hovudemnet og andre emne i planen får elevane faktakunnskap, trening i å vurdere informasjon og å løyse konfliktar som grunnlag for fredsarbeidet i skolen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Gjennom dette hovedemnet og andre emner i planen får elevene faktakunnskap, trening i å vurdere informasjon og å løse konflikter som grunnlag for fredsarbeidet i skolen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg

Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar.

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne bruke digitale verktøy

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne regne

Å kunne regne i historie og filosofi innebærer å tolke og å utforme tabeller og andre former for statistiske framstillinger og vurdere kvantitative historiske data.

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter innebærer også å tilpasse muntlig tekst til mottaker og formål, og å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.

Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i historie og filosofi innebærer å søke etter og innhente informasjon, å vurdere den kritisk og å bearbeide og bruke informasjonen selvstendig.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon.