Læremidler og valg av lærestoff

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

HJELPEMIDLER

Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2.

Del 3 a › 2. MÅL

Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske beslutningsprosessen — Norge i internasjonalt samarbeid — Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen, men den kan være én brukbar måte ågå fram på (når man ser bort fra Emne 1, Samfunnskunnskap I, jfr.

HJELPEMIDLER

118 Ordningen av stoffet, bredden i framstillingen, og fordypelsen i emnet bør være bestemt av det forhold at bøkene mer skal være studiebøker enn "lærebøker".

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser, tidsskrifter, radio og TV, FN-sambandet, Statens informasjonstjeneste, NORAD, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet, de store næringsorganisasjoner 0.1.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

HJELPEMIDLER

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.

HJELPEMIDLER

Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Den tolkinga lærebokforfattarar har gitt av fagplanen, er ikkje bindande for undervisninga. Læraren har alltid eit sjølvstendig ansvar i forhold til fagplanen.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen.

HJELPEMIDLER

Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet og kan brukes som grunnlag for arbeidsoppgaver.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Like viktig som læreboka blir aviser, oppslagsverk, statistikk, tidsskrifter og andre medier.

HJELPEMIDLER

På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgåver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm.

HJELPEMIDLER

De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Den grunnleggjande kunnskapen om dei ulike emna er det naturleg at elevane går gjennom lærebøkene.

4. ARBEIDSMÅTER

… av både enkle og mer krevende arbeidsoppgåver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet til arbeidsoppgåver i samfunnsfagene. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgåver b) valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller …

HJELPEMIDLER

6.1 Undervisningsmidler Den grunnleggande kunnskap om de forskjellige emner vil det være, naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Stoff til slike oppgåver må ein kunne finne i forskjellige aviser, tidsskrifter og i læreboker i andre fag.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Dersom elevane ikkje har ordlister, bør skolen ha eit klassesett av ei godkjend ordliste.

HJELPEMIDLER

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske håndbøker, historiske kilde- og billedsamlinger, monografier, biografier, memoarer 0.1. bør være lett tilgjengelige for elevene.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer.

HJELPEMIDLER

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsningen av arbeidsoppgåver.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

… på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning og linje. Det er viktig å bruke alle typar litteratur som kjelde til dei ulike emna. a) Arbeidsliv, yrke og yrkesval Næringsliv, arbeidsliv, arbeidsmarknad ei oversikt Yrkesfunksjonar og arbeidsoppgåver Personlege føresetnader og avgjerder ved yrkesval Utdanning og arbeidsmarknad Likestilling kvinne/mann i arbeids- og samfunnslivet " Sosiale relasjonar på arbeidsplassane …

2. MÅL

Kring ein fjerdedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode- eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Val av arbeidsformer vil vere avhengig av kva slags stoff ein har og omfanget av det, føresetnadene til elevane, den tida ein har til disposisjon, romma, utstyret og hjelpemidla på skolen, og ein samla plan for undervisninga i faget.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

Den planen som læraren har laga i samråd med elevane, må ein sjølvsagt kunne endre dersom det blir behov for det.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren må bruke dei undervisningsformene og organisasjonsformene som tener foresetnadene og interessene til elevane best.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforståing på det 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-, tema-, genre- eller forfattarstudiet ut med ei innføring i filmkunnskap og filmforståing.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

ARBEIDSMÅTER

Den planen som læreren har lagt i samråd med elevene må selvfølgelig kunne endres dersom det blir behov for det.

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.