Læremidler og valg av lærestoff

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Saman med elevane må læraren derfor finne fram til kva for arbeidsformer som vil høve best for dei enkelte delemna.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.6. Studieteknikk

Den planen som læraren har lage i samråd med elevane, må ein sjølvsagt kunne endre dersom det blir behov for det.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Så langt det er mogeleg, bor læraren og elevane velje tekstane saman.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket

Lista over munnlege aktivitetar bør ikkje vere bindande.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må i samarbeid med læraren få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Han bor få greie pa dei ønska elevane har om emne og arbeidsformer, sa tidleg at han kan fa dei med i opplegget så langt det er mogeleg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

HJELPEMIDLER

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register 0.1. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende).

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebokene bor derfor inneholde et variert utvalg av bade enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

HJELPEMIDLER

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne, I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er dagsaktuelle,og som engasjerer elevene.

ARBEIDSMÅTER

ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

Del 3 a › 2. MÅL

En kan likevel bruke vanlige lærebøker når en tar opp emner som en ikke har arbeidet med i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Mange elevgrupper vil få unødvendige vanskar dersom ein for einsidig baserer undervisninga på å lese lærebøker.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Mange elevgrupper vil få unødige vansker hvis undervisningen for ensidig baseres på lesing av lærebøker.

HJELPEMIDLER

Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har bruk for.

HJELPEMIDLER

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det vil være en naturlig måte å differensiere på.

HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor historie vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet når det gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller …

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det er ikke tanken at det skal foreligge ferdige lærebøker til denne arbeidsmåten.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk › 3.3. Kommentar til emnelista

Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Geografi er et fag der faktakunnskapen endrer seg raskt, derfor vil arbeid med oppdatert materiell utenom lærebøker være nødvendig.

HJELPEMIDLER

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Prøvene må så langt råd er, gå inn som en naturlig del av undervisningen For Samfunnsfag II og 111 gjelder: Lærestoffet skal i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske handbøker, historiske kilde- og bildesamlinger, monografier, biografier, memoarer o.l. bør være lett tilgjengelige for elevene.

HJELPEMIDLER

Ved siden av de kart som kan få plass i lærebøkene, må et historisk atlas høre med til de obligatoriske hjelpemidlene.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

I tillegg til skriftprosjektør og kart må det således finnes oppslagsverk av ulike slag, aviser og tidsskrifter.

HJELPEMIDLER

Et godt utvalg av sakprosastof f i klassesett.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga må skolen ha (i tillegg til dei lærebøkene som elevane har): Eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur. Klassesett med tidsskrifter som har tilknyting til nærings- og samfunns- livet. Eit utval av bransjetidsskrifter. Høvelege skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydband.