Læremidler og valg av lærestoff

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

' Ein vit peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei lese- verk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks lår ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok. 1 I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss. b. geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra. og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgre klassene heime og.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å firma fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar. Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

54 rommene mellom linjene er for små, d. papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok A I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › I. Mål.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og norn ein B høyrer" på skulen med å lata fleire eller færre elevar, gjeva att den same leksa.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje et innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og oke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 . I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å verta glade i vokstrar og dyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen

V. Soge. › I. Mål.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet —på heimstaden og ellers alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det kan vera stoff som klarar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava — eller anna stoff.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1.