Læremidler og valg av lærestoff

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere fonnes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å braka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok

111. Norsk. › I. Mål.

Elles må ein så langt råd er fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som blir godkjende til bruk i skulen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgare klassene heime og.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de kan beundre.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

4. Inga bok må brukast dersom: a. typane er for små, b. storleiken på boka er uhendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c. roma mellom linene for små, d. papiret er gjennomskinleg, eller det kastar lyset for sterkt tilbake.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgaver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som blir godkjende til bruk i skulen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de beundrer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka. Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.

1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastset ja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter — leksjoner.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen,

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1.

driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver, på det alderssteget borna er.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

51 c. emne frå naturfaget som skal auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å bli glade i vokstrar og dyr.

V. Soge › III. Rettleiing.

… Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides nied dei vi brukar. Borna får ei historisk lesebok. Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men mn må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett …

Leseboka er grunnbok for

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

I. Mål.

Ellers må så langt råd er minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.), c. mellom- 1 En vil også peke på at ett eller flere ieseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. a.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver, på det alderssteget borna er.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å skipa lesestover og skulebibliotek, og til å bruka den klassiske barnebokheimen for dei ymse alders-stega.'

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

4. Inga bok må brukast dersom: a) typane er for små, b) storleiken på boka er ubendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c) roma mellom linene for små, d) papiret er gjennomskinleg, eller det kastar ljoset for sterkt tilbake.

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene.

Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.