Tale og presentasjon

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse lydane.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform av …

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant, I 3.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… brenne—brente, stygg—stygt, moden—modne, N: brenna—brende, stygg—stygt, mogen—mogne). Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift. 4. Muntlig fortelling: Som tredje skoleår. 5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina om det er høve til det. Kvar …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fortid eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa …

1. Taleøving: Øving av vanskeligere ord.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving : Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2. å svara greitt og klårt på spørsmål, 3.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

111. Norsk»

… til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1) å snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l …

3. å forklare enkle problemer eller situasjoner,

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse lydane.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Den frie bruken av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

1. Taleøvingar: Øving av vanskelegare ord.

1. å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei,

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 3. skuleåret. 1. Taleøvingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt medlyd tydeleg. 1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret. 2 Dette må ein passa på gjennom alle skuleåra.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (70 — 80). 6. Skiljeteikn: Vanleg bruk av komma, korleis ein nyttar kolon og teikn for ordrett tale — dessutan det ein har lært før. 7. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Muntlig for te Iling: Som tredje skoleår.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen

V. Soge › 11. Minstekrav.

4. Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest — først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om. Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

111. Norsk. › I. Mål.

… tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest — først og fremst av emner som særlig har interessert dem — , og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om.

Heimstadlærens interessevekkende stoff løser ut barnets levende og freidige muntlige uttrykk.

V. Soge. › III. Rettleiing.

5) Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

V. Soge. › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.