Tale og presentasjon

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

4. å fortelja att¹ forteljingar og hendingar dei har opplevd,

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt medlyd tydeleg.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s —r —sj —kj reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den frie bruk av morsmålet i tale og skrift fremmer selvvirksomheten i fullt samsvar med arbeidsskoletanken.

1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

III. Norsk › I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

111. Norsk»

… utviklingstrin, og gi dem øving i: 1) å snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

Ein gjev òg turvande rettleiing om rett røystbruk.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving; Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. …

111. Norsk. › I. Mål.

Målet er å læra borna: 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

I. Mål.

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de har sett eller samlet.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om. 5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Barnets fortelling hører, sammen med tegningen, til de første skoledagers og ukers naturlige meddelingsmidler.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåver som alle elevane iei klasse 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må og få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime,

V. Soge. › III. Rettleiing.

4) Å fortel ja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

111. Norsk. › I. Mål.

… og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller …

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

V. Historie. › II. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime,