Tale og presentasjon

3. å forklare enkle problemer eller situasjoner,

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort skulen eller heime, og dei må

Enkelte barn eller flere barn i lag kan få til oppgave å legge særlig merke til bestemte ting eller ta slike ting med til skolen.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

V. Historie. › III. Rettleiing.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

3. å greia ut einfelte problem eller situasjonar,

V. Soge › III. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om. Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

2. Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge emne.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

V. Historie. › III. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å

Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant, I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å

Sjølvlydane og tvilydane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja:¹ b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om.

1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art,

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg.

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser. 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene. (Eks.: am em im om …

… svinZ i: 1. 2 snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått 2v dem de snakker til, 2.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleø vingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre …

en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg ut greiing, 7.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

III. Norsk. › I. Mål.

… i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å …

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske O nemningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

2. å svara greitt og klårt på spørsmål,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

(Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene.

I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

111. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i: 1. å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.