Historisk tenkning og metode

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks. de samme slag redskap) i de forskjellige periodene og i de forskjellige samfunnene en behandler, og en lar barna tegne en del av de ting som skal sammenliknes.

En gammel kirke har sin historie, den minner om de farne slekter som har hatt sin heim i byen eller bygda, og den binder på

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Derfor tar en bare med det som på hvert alderstrin har størst interesse for barna uten å streve etter å finne en sammenheng som barna på dette trin har tungt for å skjønne.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

V. Historie. › I. Mål.

… ymse smråekr : samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av bestemte årsaker …

Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig la borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hensikten med den første undervisningen på dette alderstrin er bl. a. å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å forstå de forandringer som avstand i tid fører med seg.

Med 6. skoleår skulle de ha noe større muligheter for å oppfatte tidsavstander når framstillinga blir gjort så anskuelig som mulig, f. eks. ved at

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å forstå de forandringer som avstand i tid fører med seg.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med de tilsvarende tilhøvene i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › I. Mål.

… vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av bestemte årsaker …

Den gamle kyrkja i bygda har si soge, ho minner om farne ætter som har hatt heimen sin i bygda, og på sin måte bind

8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England.

V. Historie. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til, så langt råd er i denne alder, å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

merkar ein òg i politikken og i åndslivet.

og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807—1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.. Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… (kort). 6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang — , overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring fra Norge til …