Historisk tenkning og metode

Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning.

11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

V. Historie. › II. Minstekrav.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

91 Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under de europeiske stormaktene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

dette: Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir ein norsk handelsfiote oppbygd.

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge › III. Rettleiing.

… kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thr ane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den.

Y. Historie. › g. Mål.

Undervisningen skal 'også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium - vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Mancbesterskolen.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

Y. Historie. › g. Mål.

Historieundervisningen skal bl. a. vise elevene at de tilhøve vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene. Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere. Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk. En av forutsetningene for hele denne utviklingen er stadig økt innsikt …

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår.

De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng.

For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng, Ein stør stendig opplæringa til kart og bilete.

. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider. ✓

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hensikten med den første undervisning på dette alderstrin er bl. a. å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å forstå de forandringer som avstand i tid fører med seg.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren lager enkel grafisk framstilling av mindre tidsavstander.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er mel, a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks.