Historisk tenkning og metode

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane).

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

En av forutsetningene for hele denne utviklingen er stadig økt innsikt i naturens lover (vitenskap).

V. Soge. › I. Mål.

Det nye på alle desse områda kom ikkje av seg sjølv. Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitskap.

Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap).

V. Soge › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

Arbeidstida var lang (12—15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge. › I. Mål.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle

Påvirkning fra februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

V. Soge. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine.

Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o.

Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid — samskipnad.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal og gjeva elevane noko kjennskap til dei sosiale tilhøva og den strid desse tilhøva har ført til gjennom tidene.

Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus’ og Vasco da Gamas reiser. Hvorfor europeeme nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap kompass. Det som dreiv europeeme ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betgdde for Europa: Nye varer og større innførsel …

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei er verknaden av visse årsaker som vi med større eller mindre visse kan f inna fram til og skjøna.

V. Soge › II. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon.

V. Historie. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til — så langt råd er i denne alder — å forstå det samfunn de lever i — at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Noko om korleis dette styret verka for Noreg.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip selv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium vitenskap.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene. Island.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er m. a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p.

Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»).

Tidsavstand må ein freista gjera tydelege ved grafiske framsyningar, omskifta i dei tilhøve som ein skildrar, ved samanlikning mellom dei same slag ting (t. d.

I 4. skuleåret skal ein ta til med å hjelpa borna til å få greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.