Historie i oversikt

I. Nordens historie

… en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien. Alternativ 1 legger mer vekt på oversikt over tid enn Alternativ 2, men målet for faget er likt for begge alternativer. Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

C. Norsk utenrikspolitikk

… 3. Fordypningslesning, epoker eller temaer: Ca. 50 timer Følger man alternativ A, må man regne med de laveste tallene, fordi man mister flere timer i 3. klasse. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum. Tyngdepunktet for oversiktslesningen vil avhenge av hvilke emner man …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

164 I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

C. Norsk utenrikspolitikk

111 A Tiden før 1870 Epoker I verdenshistorie leser man 6 av følgende epoker. Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 5. Opplysningstiden på 1700-tallet

5. Opplysningstiden på 1700-tallet d) 1770-1850

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale - og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Nordens historie

1. Nordens historie

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Samfunnsfag › LESEPLAN - VALG AV STOFF

… historisk, geografisk eller samfunnsfaglig art. Valgalternativer for tida før 1870 De undervisiiingstimene som står til disposisjon for tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller temaer: Ca. 50 timer. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversik, slesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Norden kan i enkelte sammenhenger behandles som et hele.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Med det timetall en har til rådighet kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige elevoppgaver .

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

NYERE HISTORIE - TIDEN ETTER 1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie).

C. Norsk utenrikspolitikk

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

a) Norsk historie etter 1905

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre. Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. TIDA FØR 1850

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Lokalhistorie.

1. Lokalhistorie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

… har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoff er her en velegnet innfallsvinkel. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, …

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

For at dette ikke skal bli for fjernt og for abstrakt for elevene, kan det være naturlig å begynne med de nære ting, altså med lokale eller regionale forhold.

EMNEPLAN

… historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

… med de nære ting, altså med lokale eller regionale forhold. For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold. Kvinner har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoffer her en velegnet innfallsvinkel.