Historie i oversikt

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon (kort). Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligbeten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Det har levd folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talglys. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong berre bål. Kor lenge det er sidan.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Lenge før de hadde lamper eller stearin- eller talglys.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Husdyr som de fikk seinere: ku og geit.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… det 18. årh. og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 1660—1814. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det …

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid.

Y. Historie. › g. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

96 15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved …

Magnus Lagabøte.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Camilla dallett. Kvinnene blir …

V. Soge › II. Minstekrav.

… lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i holer eller i steingammar. Jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt …

Kriger mellom Danmark—Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660

V. Soge. › I. Mål.

På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

c. Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Skipsfarten øker voldsomt.

Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660. «Bondef redene». Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger. I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde eller hadde mye mindre av enn vi har.

V. Soge. › I. Mål.

… dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til bonden og kleda til stormannen —, våpen dei bruka, …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den.

Y. Historie. › g. Mål.

Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Soge. › I. Mål.

Det sterkaste sambandet finn vi i huslyden og i ætta.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene, til embetsmenn og seinere leilendingene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke-

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark. Danmark Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Irvggvesson (kort). Over nundre ars strider te>r keie Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da vært ett rike i over 100 ar. Sverige var nylig samlet. Var ikke på langt nær så stort som det er nå.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Vikingskipene. LedinZ. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene. Island. Håkon den gode, Olav …

V. Soge. › I. Mål.

2. Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt,

Y. Historie. › g. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det etter hvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land).